(til insulær i betydningen 'særmerkt for de britiske øyer'), en egen form av det latinske alfabetet utviklet i Irland fra 600-tallet, og i Storbritannia særlig fra omkring 700 ved Lindisfarne-klosteret. Til Norge kom latinsk skrift med tidlige misjonærer som en blandingsform av insulærskrift og fastlandsskriften karolingisk minuskel; den siste utkonkurrerte insulærskrift som det viktigste alfabet innen ca. 1100, også i England.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.