innskuddspensjon

Artikkelstart

Innskuddspensjon er en type tjenestepensjon i privat sektor, hjemlet i lov om innskuddspensjon av 22. november 2000 nr. 81.

Innskudd

Innskuddspensjon er en ren spareordning hvor bedriften årlig betaler et avtalt innskudd for sine ansatte til en pensjonsleverandør som for eksempel et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Innskuddene spares på en konto hos pensjonsleverandøren og gir avkastning frem til pensjonsalder. Størrelsen på det årlige innskuddet er gjerne fastsatt som en bestemt prosent av den ansattes lønn. Innskuddsprosenten må ikke være høyere for høytlønte enn for lavtlønte, men det er likevel lov å unnta lønnsinntekter opp til en G fra innskuddsplikten og å operere med en høyere innskuddsprosent for den delen av lønnsinntekten som overstiger opptjeningstaket i folketrygden ved 7,1 G. Det er i lov om obligatorisk tjenestepensjon fastsatt et minimumsinnskudd på to prosent av lønn mellom en og tolv G. Lov om innskuddspensjon har samtidig fastsatt den maksimale innskuddssats til syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Utbetaling

Ved pensjonering gjøres den oppsamlede pensjonskapitalen om til en løpende pensjonsytelse. Størrelsen på de årlige pensjonsytelsene blir bestemt av størrelsen på den oppsamlede kapitalen og det antallet år utbetalingene skal spres over. Etter lov om innskuddspensjon skal utbetalingstiden være på minimum ti år. Også i utbetalingsperioden er ordningene som hovedregel rene spareordninger slik at de gjenstående midlene utbetales til arvingene hvis den forsikrede dør før utløpet av utbetalingsperioden.

Bedriften kan trekke innbetalinger til en pensjonsordning i medfør av lov om innskuddspensjon fra i sitt regnskap, og de ansatte må ikke betale skatt av innskuddene. Arbeidsgiver betaler imidlertid arbeidsgiveravgift av innbetalingene. Avkastningen på de innskutte midlene blir ikke beskattet i opptjeningstiden og opptjente pensjonsrettigheter inngår ikke i grunnlaget for formuesskatten. Når pensjonsytelsene kommer til utbetaling blir de inntektsbeskattet på samme måte som pensjonsytelser fra folketrygden.

Fra ytelses- til innskuddspensjon

Før 2001 var ytelsespensjon den dominerende formen for tjenestepensjon i privat sektor i Norge. I en ytelsespensjon får de ansatte et løfte om en bestemt løpende pensjonsytelse fra pensjoneringstidspunktet og et antall år frem eller eventuelt livet ut. I en ytelsespensjon er det arbeidsgiver og pensjonsleverandøren (et forsikringsselskap eller en pensjonskasse) som må sørge for at det er tilstrekkelig med midler til å innfri pensjonsforpliktelsene og de bærer dermed risikoen for svingninger i avkastningen på de innbetalte midlene. Bare ytelsesordninger var favorisert med gunstige skatteregler frem til 2001. Med innføringen av lov om innskuddspensjon ble innskuddsordninger favorisert skattemessig på linje med ytelsesordninger. Etter innføringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006 har innskuddsordninger blitt den helt dominerende formen for tjenestepensjon i privat sektor i Norge. Neste alle de bedriftene som ikke tidligere hadde etablert tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, valgte innskuddsordninger da loven trådte i kraft og svært mange bedrifter har de siste tiårene lagt om sine eksisterende ordninger fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Et tredje alternativ, hybridpensjon, som ble etablert i 2014 har hittil bare fått begrenset utbredelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg