fossile halvaper

De fossile halvapene var vanlige i eldre tertiær (paleocen–eocen). Underordenen, med en rekke familier, var utbredt over hele verden (unntatt Australia) og var en viktig del av datidens pattedyrfauna. Størstedelen av halvapene døde imidlertid ut i oligocen. De nålevende artene er sannsynligvis de siste representantene for grupper som tidligere i tertiær var meget tallrike. Ekte lemurer er bare kjent fra kvartæravleiringer på Madagaskar. En av disse hadde en hodeskalle på 30 centimeter lengde og var den største halvape som har levd. De eldste halvapene minner sterkt om insekteterne og er utvilsomt beslektet med dem.