Gressplen, et viktig element i moderne hager og grøntanlegg. Gressplener har ikke bare estetisk verdi, men kan også ha bruksverdi.

Bruksplen er den vanligste og benyttes i hager, boligområder og parker. Bruksplenen skal tåle slitasje ved lek og opphold gjennom hele sesongen.

Ved anlegg av en bruksplen blandes jorden som er på plassen med nødvendige jordforbedringsmidler og gjødsel. På ferdigplanert undergrunn opparbeides et rotsjikt, minst 10–15 cm dypt. Alt etter jordarten tilføres jordforbedringsmidler og gjødsel. Generelt tilføres rotsjiktet 5-10 kg NPKgjødsel pr 100 m2. (De senere oppgitte mengder refererer seg også til 100 m2.) Deretter legges ofte ut et 3–5 cm tykt spiresjikt som bør være sandblandet matjord i god hevd. Til bruksplener såes ut 1,0–1,5 kg av en egnet frøblanding. Frøet moldes litt ned, 5–10 mm, og overflaten valses med ring- eller gittertrommel for å sikre frøet god jordkontakt . Den beste såtiden er enten tidlig om våren eller på ettersommeren. 

Skal bruksplenen holdes i god hevd, må man årlig gjødsle med 3-5 kg NPK gjødsel om våren og gjerne overgjødsle med 2-4 ganger i løpet av vekstsesongen, hver gang med 2-3 kg NPK pr 100m2. Gjødsling utføres fortrinnsvis rett før regn, så gjødsla oppløses raskt og kommer plantene hurtig til nytte. Hvor mye det skal gjødsles avhenger av jordtype, nedbørsforhold og hvor ofte man klipper. Klippehøyden er til vanlig 3–5 cm. Eventuell sprøyting med hormonpreparater mot ugress må gjøres når ugresset er i god vekst.

Mose i plen forekommer ofte. Mosen kan fjernes mekanisk (rive) eller kjemisk, men kommer ofte igjen. For å unngå at mosen dominerer i plenen må det skapes forhold der plengresset trives og mosen mistrives. Dårlig (tett) jord, skygge, lite tråkk, lite næring og lav klipping hemmer gresset og fremmer mosen. Motsatt vil plener som ligger lyst og luftig til, på god jord, får rikelig med bruk (tråkk), godt med vann og næring og blir klipt ofte til ca 4 cm høyde ha langt mindre innslag av mose.

Prydplen brukes til rent dekorative formål, og det stilles store krav til anlegg og vedlikehold.

Gressbane og golfbane brukes til idrettsformål og anlegges etter spesielle metoder. Gressbakke, villeng og gressdekkede veiskråninger brukes for å gi arealene et naturlig preg med små krav til anlegg og vedlikehold. Ferdigplen, dvs. gressmatte produsert på tynt torvsjikt for flytting til nytt anlegg, brukes for å få rask etablering av gressdekket. Nylagt ferdigplen må ikke tørke ut, den må vannes til røttene har grodd ned i og fått godt feste jordsmonnet på stedet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. mai 2015 skrev David Tørre Asprusten

Hei!

Jeg har forsøkt å finne ut hvilke gressarter som brukes mest i vanlige hageplener. Med "hageplener" mener jeg vanlige bruksplener rundt hus. Jeg har funnet lite, konkret informasjon andre steder, men i artikkelen står det om en kombinasjon av engrapp, engkvein og rødsvingel. Betyr det at det er denne kombinasjonen som er mest vanlig i norske hageplener? Betyr det også at det er den vanligste for f.eks. fotballbaner, golfbaner og parker?

Med vennlig hilsen
David Tørre Asprusten

12. mai 2015 svarte Finn Bjørnå

Hei, takk for interessant spørsmål. Den vanligste blandingen til hageplen består av rødsvingel, engrapp og engkvein - med rødsvingel som den dominerende - engkvein er ofte til stede med mindre enn 10%. Noen velger å så såkalte sportsblandinger i hagen - disse er noe mer slitesterke. Sportsblandingene er dominert av engrapp, men har også en god andel rødsvingel, samt noe litt raigras. Fotballbaner og andre arealer med sterk slitasje vil ha blandinger som ligner på sportsblandingene, med mye engrapp. I parker vil det nok være mest av den første blandingen (ved nyanlegg) dvs rødsvingel, engrapp og engkvein.
Golf har som regel egne blandinger for tee, green, fairway og rough. Greenblandingene består som regel av finbladete gressarter som rødsvingel og engkvein, som tåler lav klipping. Roughblandingene består ofte av saktevoksende, nøysomme arter som trenger lite stell. Innen golfen har nok en del greenkeepere sine egne spesialsammensatte blandinger som de har sterk tro på. Ved sammensetning av frøblandinger for plen tenker man på utseende, etableringshastighet, tørketoleranse, klippehøyde, vinterherdighet, selvrepareringsevne og evne til å tåle slitasje, og prøver å kombinere disse egenskapene på best mulig måte.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.