gravedrift

Gravedrift betegner et system for hogst og drift av tømmer som har fått økende utbredelse i bratt terreng i kyststrøkene i Norge. Ved gravedrifter brukes gravemaskin til å bygge midlertidige driftsveier, slik at hogstmaskin og lassbærer kan brukes i det bratte terrenget.

I svært bratt terreng kan det være umulig eller svært risikabelt for maskinførerne å få ut tømmeret ved hjelp av hogstmaskin og lassbærer. Et alternativ for mindre drifter kan være å bruke slepebane. Da rigges det opp en vaier, trærne vinsjes inn og slepes langs bakken ned til bunnen. For større drifter kan taubanedrift være aktuelt. Men en tredje metode kan også være å grave ut midlertidige driftsveger oppover i lia slik at maskinførerne kan arbeide trygt. Disse vegene legges ofte på skrå oppover.

Et problem med bygging av veger i bratt terreng er at man lett kan få erosjonsskader, særlig når kraftig regnvær utløser store vannansamlinger som lett samles langs disse vegene. Det kan også oppstå løsmasseskred. Under sjølve gravingen er det risiko for at steiner og steinblokker begynner å rase utover de bratte liene. Gravedrifter krever derfor ekstra god varsling og sikring slik at man er sikker på at ingen kommer innenfor det farlig området.