Grand danois er Danmarks nasjonale hunderase. Den nedstammer hovedsakelig fra oldtidens germanske krigshunder som kom til Mellom-Europa i folkevandringstiden.

At rasen ansees som dansk (tidligere under navnet dansk herregårdshund) skyldes at både G.-L. de Buffon og C. von Linné anså Danmark som dens hjemland, og Buffons betegnelse, grand danois, er blitt hengende ved den. Tyskland gjør også – like berettiget – krav på å være rasens opprinnelsesland under navnet deutsche dogge. Den søreuropeiske betegnelsen, alano, er den mest dekkende, da den i middelalderen allment ble kalt «alaunt».

Kroppslengden er litt større enn skulderhøyde. Grand Danois er stor, kraftig, og meget elegant. Mankehøyde for hannhunder er minst 80 cm, for tisper minst 72 cm. Den har langt, smalt hode og markert stopp. Den har dypt snuteparti, middels store øyne og tynne, høyt ansatte, hengende ører. Halen er middels lang og sabelformet. Pelsen er kort, tett gul eller tigret med svart maske, blå, svart eller harlekin (svart- og hvitflekket).

Les mer i Store norske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.