Danmarks nasjonale hunderase, nedstammer hovedsakelig fra oldtidens germanske krigshunder som kom til Mellom-Europa i folkevandringstiden. Kroppslengde litt større enn skulderhøyde, stor, kraftig, meget elegant; mankehøyde for hannhunder minst 80 cm, for tisper minst 72 cm; langt, smalt hode, markert stopp, dypt snuteparti; middels store øyne; tynne, høyt ansatte, hengende ører; middels lang, sabelformet hale; kort, tett pels; gul eller tigret med svart maske, blå, svart eller harlekin (svart- og hvitflekket).

At rasen ansees som dansk (tidligere under navnet dansk herregårdshund) skyldes at både G.-L. de Buffon og C. von Linné anså Danmark som dens hjemland, og Buffons betegnelse, grand danois, er blitt hengende ved den. Tyskland gjør også – like berettiget – krav på å være rasens opprinnelsesland under navnet deutsche dogge. Den søreuropeiske betegnelsen, alano, er den mest dekkende, da den i middelalderen allment ble kalt «alaunt».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.