gasskromatografi (GC)

Artikkelstart

Gasskromatografi er en kjemisk analysemetode. Analyseinstrumentet som benyttes, kalles en gasskromatograf.

Faktaboks

Uttale
gasskromatogrˈafi
Også kjent som
forkortes GC

Gasskromatografi (GC) utføres alltid som kolonnekromatografi. Kolonnen består av et langt tynt rør (vanligvis 3–50 m) hvor stasjonærfasen er en væske med høyt kokepunkt. Den er impregnert på et fast, porøst stoff (bærer) eller dekker innsiden av en kapillærkolonne (diameter 0,05–0,3 mm). Stasjonærfasen kan også være et fast adsorpsjonsmiddel. I dag utføres nesten all gasskromatografi på kapillærkolonner. Mobilfasen er en inert gass (bæregass). Analyseinstrumentet kalles gasskromatograf og består av en høytrykksylinder med bæregass (vanligvis hydrogen eller helium), en injektor for prøveinnføring, en kveilet kolonne plassert i en ovn, en detektor og en skriver (eller datasystem). Litt av prøven (fast, væske eller gass), sprøytes inn i det oppvarmede injeksjonskammeret hvor den fordamper. Bæregassen som strømmer gjennom kammeret, bringer prøven med seg inn i den oppvarmede kolonnen hvor den separeres og videre gjennom detektoren hvor de enkelte komponentene registreres. Kolonnetemperaturen må tilpasses de stoffene som skal separeres/bestemmes. Pga. forskjellig fordeling mellom væske og gass vil de enkelte stoffene i prøven komme ut til forskjellig tid. Separasjonen skjer hovedsakelig etter stoffenes kokepunkter: stoffer som har lavt kokepunkt vil vandre raskere gjennom kolonnen enn de med høyere kokepunkt. Detektoren gir en respons som er proporsjonal med mengden eller konsentrasjonen av stoffene. Flere typer detektorer kan benyttes, f.eks. flammeionisasjonsdetektor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg