Garasjerock, el. garage punk; en videreføring av møtet mellom rhythm & blues og rock på midten av 1960-tallet. The Beatles' gjennombrudd i 1964 førte til at millioner av hvite, amerikanske middelklassegutter startet band og øvde i sine forstadsfamiliers garasjer, derav navnet. Musikken var gjerne primitiv, vokalisten skrek ut teksten, man brukte ofte fuzzgitar, man hadde gjerne bollefrisyre, og låtene var korte. Få band fikk kontrakt med store plateselskap, men det ble utgitt store mengder singler på uavhengige selskap. Eksempler på tidlige garasjerockband er The Trashmen, The Kingsmen (med den store hiten Louie Louie) og The Sonics. De store garasjerockårene var 1966–67, da flere grupper fikk forholdsvis store slagere i USA: Paul Revere and the Raiders, The Standells, The Shadows of Knight, Count Five, ? Mark & The Mysterians, The Music Machine, The Blues Magoos, The Electric Prunes, The Seeds og 13th Floor Elevators. Them og The Creation fra de britiske øyene spilte også garasjerock, men siden 1980-tallet har britene kalt dette freakbeat. Samleplata Nuggets (1972) førte til fornyet interesse for garasjerocken, og det dukket opp grupper som The Dictators, The Fleshtones og The Cramps. Den kom for alvor på moten rundt år 2000, anført av stilrene grupper som The Hives fra Sverige og The White Stripes fra Detroit (der miljøet er stort).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.