funksjonshemmende prosesser

Funksjonshemmende prosesser er sosiale prosesser som forverrer situasjonen til mennesker med funksjonsnedsettelse, og bidrar til at funksjonshemming oppstår.

Begrepet er ment å klargjøre at slike sosiale prosesser kommer «på toppen av» funksjonsnedsettelsen, og slik sett ikke er et spørsmål om helse. Det er også ment å klargjøre det dynamiske i funksjonshemming; personer med samme funksjonsnedsettelse opplever funksjonshemming i ulik grad i ulike situasjoner. Funksjonshemmingen oppstår i personens samspill med omgivelsene, som beskrevet i CRPD, artikkel 1.

Mange ulike aspekter ved samfunnet spiller en slik negativ, eller «funksjonshemmende», rolle. Hvilke aspekter som får betydning for den enkelte, varierer på individnivå, mellom ulike diagnosegrupper og på ulike samfunnsområder.

Noen eksempler på funksjonshemmende prosesser:

1. Fysiske barrierer, som trapper, utilgjengelig offentlig transport eller problemer med egen bolig. Dette er et vanlig problem, særlig for mennesker med bevegelseshemminger.
2. Diskriminering: Som mange andre minoritetsgrupper er personer med funksjonsnedsettelser utsatt for en rekke ulike fordommer. Dette gjelder særlig i arbeidslivet, hvor arbeidsgivere kan foretrekke ikke-funksjonshemmede søkere selv om funksjonshemmede søkere kunne utført arbeidet. Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging regnes ifølge likestillings- og diskrimineringsloven som diskriminering.
3. Kulturelle stereotypier: Livet som funksjonshemmet blir ofte sett eller fremstilt som et tragisk liv. Problemer som er politiske reduseres gjerne til selve funksjonsnedsettelsen, og kulturelle uttrykk formidler dermed et bilde av funksjonshemmedes reduserte livsutfoldelse som naturlig eller selvsagt.
4. Vold: Personer med funksjonsnedsettelser er, i større grad enn andre, utsatt for ulike typer vold og overgrep.