Konnossement er et av sjøtransportens og den internasjonale varehandels viktigste dokumenter. Konnossementet er et bevis for at transportøren har mottatt gods til befordring og at godset er innlastet i et navngitt skip (ombordkonnossement) eller senere vil bli innlastet i et skip (mottakskonnossement). Dokumentet må betegne seg som konnossement eller inneholde en bestemmelse om at transportøren bare vil utlevere godset mot tilbakelevering av dokumentet.

Faktaboks

Uttale
-mˈent
Etymologi

fra tysk, av italiensk ‘kjennskap’

Også kjent som

engelsk bill of lading

Regler om konnossementer finnes i sjøloven §§ 292–307, jf. §§ 325 og 382.

Hovedtyper

Det er to hovedtyper konnossementer:

  • linjekonnossementer, som utstedes i forbindelse med stykkgodstransport,
  • trampkonnossementer, som utstedes ved hel- eller delbefraktning av skip, og hvor transporten skjer i henhold til et certeparti.

Hvor en transport skal utføres i etapper av forskjellige fraktførere, for eksempel av et rederi og et jernbaneselskap, utstedes ofte et gjennomgangskonnossement som dekker hele transporten.

Innhold

Ved stykkgodstransport er linjekonnossementet bærer av hele transportavtalen. Et trampkonnossement henviser for så vidt transportvilkårene angår til det tidligere utstedte certeparti; av denne grunn er det langt enklere enn linjekonnossementet.

Konnossementet må inneholde opplysninger om godsets art, herunder om godsets mulige farlige egenskaper, om godsets mengde og om de nødvendige identitetsmerker, alt som oppgitt av avlasteren. Opplysning må videre gis om godsets og pakningens synlige tilstand.

Transportøren skal i rimelig utstrekning undersøke om avlasterens opplysninger om godset er riktige. Har han rimelig grunn til å tvile på om så er tilfelle, skal han ta et forbehold i konnossementet som gir uttrykk for dette. Det samme gjelder hvor han ikke har hatt rimelig mulighet for å undersøke riktigheten.

Konnossementet utstedes og underskrives av transportøren (bortfrakteren) eller dennes representant, som regel i flere likestilte originaleksemplar.

Egenskaper

Konnossementet er et negotiabelt (omsettelig) dokument. Overdragelse og pantsettelse av gods under transport kan skje ved overdragelse eller pantsettelse av konnossementet. Det inngår av denne grunn som et viktig ledd i betalingsordningen ved forsendelseskjøp (se remburs).

Konnossementet gjelder som bevis for at godset er mottatt slik det er beskrevet i dokumentet, for så vidt ikke annet bevises. Motbevis kan ikke føres overfor tredjemann som har ervervet konnossementet i god tro. For å unngå ansvar må transportøren gjøre anmerkning på konnossementet hvis godset ved innlastningen (eventuelt ved den tidligere mottagelse) er mangelfull eller skadet. Slike anmerkninger vanskeliggjør omsetningen av konnossementet; på begjæring av avlasteren utsteder transportøren derfor i slike tilfeller av og til et rent konnossement, dvs. et konnossement uten anmerkninger, mot at avlasteren utsteder en indemnitetserklæring (eller revers), hvor han påtar seg å holde transportøren skadesløs for det ansvar denne måtte pådra seg ved å utstede konnossement med uriktige opplysninger eller uten forbehold.

Konnossementet er videre et legitimasjonspapir; transportøren kan på bestemmelsesstedet med befriende virkning levere godset til den som foreviser et konnossementeksemplar, og som ved innholdet av dets tekst fremtrer som rett innehaver av dokumentet. Forutsetningen er da at transportøren verken vet eller bør vite at konnossementinnehaveren er uberettiget til å kreve utlevering.

Konnossementet er et innløsningspapir; transportøren plikter ikke å utlevere godset med mindre han får tilbakelevert konnossementet.

Konnossementet er et invindikabelt dokument: Den som i god tro har fått det i hende ved overdragelse fra en legitimert innehaver, plikter ikke å gi det fra seg igjen, selv om det senere viser seg at overdrageren var uberettiget til å disponere over det.

Alternativer til konossement

De problemer som bruken av konnossementer kan volde i forbindelse med utleveringen av det transporterte gods, kan unngås ved at konnossementet erstattes av et ikke-negotiabelt sjøfraktbrev. Det arbeides også med en overgang til «dokumentløse» transporter, hvor de nødvendige data om det transporterte gods overføres elektronisk til lossehavnen.

Internasjonale konvensjoner

Haag Visby-reglene

Et sett regler om konnossementers innhold og om ansvar under konnossement, de såkalte Haagreglene, ble vedtatt 1921, og med små endringer i konvensjons form 1924. Etter hvert er konvensjonen blitt ratifisert eller tiltrådt av et stort antall stater. I norsk rett ble reglene innført i 1938 ved en særskilt konnossementslov. En begrenset revisjon ble gjennomført ved en protokoll til konvensjonen, vedtatt 1968, de såkalte Visbyreglene. Konvensjonens regler med endringer omtales som Haag-Visby-reglene. Oppslutningen om protokollen av 1968 har vært nokså svak. I 1973 ble sjøloven av 1893 brakt i overensstemmelse med reglene i den reviderte konvensjonen.

Hamburgreglene

Haagreglene trengte etter manges mening en langt mer gjennomgripende revisjon enn protokollen av 1968. I 1978 ble det vedtatt en ny internasjonal konvensjon om sjøtransport av gods, de såkalte Hamburgreglene. Konvensjonen trådte i kraft 1992, men de største sjøfartsstater, derunder de nordiske, har (per 2021) ikke ratifisert konvensjonen. Sjøloven legger imidlertid konvensjonens regler til grunn for kapittel 13 om stykkgodstransport, så langt de ikke er i strid med Norges konvensjonsforpliktelser under Haag-Visby-reglene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg