sjøfraktbrev

Sjøfraktbrev skal inneholde opplysninger om det gods som er mottatt til transport, og angi senderen, mottageren og transportøren samt transportvilkårene og den frakt og de omkostninger som skal betales av mottageren.

Brevet tjener som bevis for fraktavtalen og for at godset er mottatt som angitt i dokumentet; det inneholder videre et tilsagn fra transportøren om at han vil utlevere godset til den mottaker som er angitt i dokumentet. Se sjøloven §§ 308 og 309.

Til forskjell fra et konnossement er ikke sjøfraktbrev et negotiabelt dokument som kan benyttes ved omsetning av godset mens dette er under transport. Godset utleveres på bestemmelsesstedet til den som legitimerer seg som rette vedkommende. Senderen kan bestemme at godset skal utleveres til en annen enn den som er angitt i dokumentet, dog ikke hvor han overfor transportøren har gitt avkall på retten til å foreta en slik endring, og hvor den opprinnelig angitte mottaker allerede har gjort sin rett gjeldende.

Et dokument som bruksmessig står sjøfraktbrevet nær, men som bygger på en noe forskjellig rettslig konstruksjon, er kystfølgebrevet. Disse to dokumenter har lenge vært dominerende i linjefarten på norskekysten. I senere tid har sjøfraktbrevet også fått en utstrakt anvendelse i utenriksfarten.

• sjørett
• konossement
• fraktavtale

• Lovdata: sjøloven § 308