HF-forsterker, elektronisk krets som kan forsterke signaler i frekvensområdet noen hundre kilohertz til omkring hundre gigahertz.

En HF-forsterker må ha høy forsterkning over et relativt smalt frekvensområde omkring en viss frekvens, og minst mulig forsterkning utenfor dette. Båndbredden av en høyfrekvensforsterker er bredden av det nevnte frekvensområdet. Selektiviteten er forholdet mellom forsterkningen av et ønsket og et uønsket signal, altså et mål for høyfrekvensforsterkerens evne til å skille mellom forskjellige signaler. Avstemningen kan være fast eller variabel.

Det brukes mange forskjellige utførelsesformer for forskjellige frekvensområder. En høyfrekvensforsterker i en radiomottager er en spenningsforsterker som forsterker opp det svake signalet som kommer fra antennen, mens en høyfrekvensforsterker i en radiosender er en effektforsterker som leverer et meget kraftig signal (stor effekt) til antennen. For spesielle anvendelser (f.eks. ved antenneforsterkere i fellesantenneanlegg) nyttes uavstemte bredbåndsforsterkere.

Høyfrekvensforsterkere brukes innen kommunikasjon, f.eks. ved kringkasting og dataoverføring. HF-forsterkere brukes også i laboratorier. Et eksempel er partikkeltellere som benyttes for registrering av radioaktivitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.