Store norske leksikon
Forgjellesnegler er en gruppe snegler som ble regnet som en underklasse av snegler i en tidligere systematisk inndeling.
Faktaboks
- Også kjent som
- Prosobranchia
forgjellesnegler
Kaurisneglen (Cypraea moneta) er en av artene blant forgjellesnegler som lever ved kysten i tropiske soner. Sneglehus av kaurisneglen har vært mye brukt som mynter hos asiatiske og afrikanske folkeslag.
Beskrivelse
De aller fleste lever i havet, men det finnes også noen forgjellesnegler i ferskvann og på land. Skallet, sneglehuset, er vanligvis spiralsnodd, og oftest høyredreiet, og nervesystemet er 8-tallsformet. Opprinnelige stamformer av snegler hadde kappehule med gjeller bakerst på kroppen, men på grunn av dreiningen ligger nå kappehulen med gjeller og endetarmsåpning foran hjertet forrest i dyret. Når sneglen trekker seg inn i sneglehuset, stenges åpningen av et lokk (operculum).
Systematikk
I nyere systematikk er forgjellesnegl ikke lenger en gyldig taksonomisk enhet. Som omtalt i artikkelen om snegler deles deles de nå i to underklasser. Albuesnegl og deres slektninger skilles nå ut i underklasse Eogastropoda med orden Patellogastropoda. Alle andre arter regnes til underklasse Orthogastropoda.
De fleste marine snegler har bare en gjelle. De regnes nå til Orthogastropoda i overorden Caenogastropoda. Disse artene har vanligvis en snabel, som kan trekkes inn i hodet og et par følehorn med et øye ved basis. De befruktes ved paring, og har ofte larver som lever fritt i vannmassene før de slår seg ned.
Arter
Under følger noen eksempler på arter som har blitt regnet som forgjellesnegler.
- Strandsnegler, Littorina-artene, i strandbeltet er mest planteetere, og flere av dem tåler å ligge tørre i mange timer.
- Pelikanfotsneglen lever på mudderbunn og er detrituseter;
- Tårnsneglen, på sandbunn, er planktoneter.
- De spisse kjeglesneglene lever under tidevannsonen.
- Boresneglene borer hull i skallet til muslinger og snegler.
- Skallene av kaurisneglen, Cypraea moneta, har vært brukt som valuta hos asiatiske og afrikanske folkeslag.
- En av våre største snegler er kongsneglen, som lever både på bløt og fastere bunn.
- Purpursneglen, Thais lapillus, har man utvunnet purpur av.
- Noen få arter lever som snyltere, som Enteroxenos i sjøpølser.
- De pelagiske kjølsneglene lever i vannmassene.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Høisæter, T. 2009. Distribution of marine, benthic, shell bearing gastropods along the Norwegian coast. Fauna norvegica 28, 5–106
- Kristiansen, Aa. og Køie, M. 2012. Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
- Lokki, J. (red.) 2003. Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider Bertmark Norge
- Moen, F.E. og Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag
- Pechenik, J. A, 2015. Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGrawHill Education
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.