Kaurisnegle
Kaurisneglen (Cypraea moneta) er en av artene blant forgjellesnegler som lever ved kysten i tropiske soner. Sneglehus av kaurisneglen har vært mye brukt som mynter hos asiatiske og afrikanske folkeslag.

Forgjellesnegler er en gruppe snegler som ble regnet som en underklasse av snegler i en tidligere systematisk inndeling.

Faktaboks

Også kjent som
Prosobranchia

Beskrivelse

De aller fleste lever i havet, men det finnes også noen forgjellesnegler i ferskvann og på land. Skallet, sneglehuset, er vanligvis spiralsnodd, og oftest høyredreiet, og nervesystemet er 8-tallsformet. Opprinnelige stamformer av snegler hadde kappehule med gjeller bakerst på kroppen, men på grunn av dreiningen ligger nå kappehulen med gjeller og endetarmsåpning foran hjertet forrest i dyret. Når sneglen trekker seg inn i sneglehuset, stenges åpningen av et lokk (operculum).

Systematikk

I nyere systematikk er forgjellesnegl ikke lenger en gyldig taksonomisk enhet. Som omtalt i artikkelen om snegler deles deles de nå i to underklasser. Albuesnegl og deres slektninger skilles nå ut i underklasse Eogastropoda med orden Patellogastropoda. Alle andre arter regnes til underklasse Orthogastropoda.

De fleste marine snegler har bare en gjelle. De regnes nå til Orthogastropoda i overorden Caenogastropoda. Disse artene har vanligvis en snabel, som kan trekkes inn i hodet og et par følehorn med et øye ved basis. De befruktes ved paring, og har ofte larver som lever fritt i vannmassene før de slår seg ned.

Arter

Under følger noen eksempler på arter som har blitt regnet som forgjellesnegler.

  • Strandsnegler, Littorina-artene, i strandbeltet er mest planteetere, og flere av dem tåler å ligge tørre i mange timer.
  • Pelikanfotsneglen lever på mudderbunn og er detrituseter;
  • Tårnsneglen, på sandbunn, er planktoneter.
  • De spisse kjeglesneglene lever under tidevannsonen.
  • Boresneglene borer hull i skallet til muslinger og snegler.
  • Skallene av kaurisneglen, Cypraea moneta, har vært brukt som valuta hos asiatiske og afrikanske folkeslag.
  • En av våre største snegler er kongsneglen, som lever både på bløt og fastere bunn.
  • Purpursneglen, Thais lapillus, har man utvunnet purpur av.
  • Noen få arter lever som snyltere, som Enteroxenos i sjøpølser.
  • De pelagiske kjølsneglene lever i vannmassene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høisæter, T. 2009. Distribution of marine, benthic, shell bearing gastropods along the Norwegian coast. Fauna norvegica 28, 5–106
  • Kristiansen, Aa. og Køie, M. 2012. Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
  • Lokki, J. (red.) 2003. Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider Bertmark Norge
  • Moen, F.E. og Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag
  • Pechenik, J. A, 2015. Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGrawHill Education

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg