Filantropisk arbeiderbevegelse, fellesbetegnelse for arbeiderforeninger som omkring midten av 1800-tallet ble dannet under ledelse av folk utenfor arbeiderklassen. Bevegelsen var internasjonal og tok sikte på bedre opplysning og hjelp til selvhjelp. For den selvstendige arbeiderbevegelsen hadde den særlig betydning ved at medlemmene fikk øvelse i organisasjonsarbeid og muligheter for å skaffe seg større allmennkunnskaper. I Norge ble bevegelsen særlig representert av arbeidersamfunn. Utviklingen av kooperasjonen foregikk også i stor utstrekning i sammenheng med den filantropiske arbeiderbevegelsen.