Fåresopp.

Lars Mæhlum. begrenset

Soppslekt av poresopper. Noen arter har sopprot (mykorrhiza) med forskjellige trær, andre er saprotrofe nedbrytersopper i jord.  Fruktlegemene vokser derfor på bakken, i motsetning til de fleste poresopper som lever på døde eller levende trær.

I Norge har vi 6 arter av slekten. Bortsett fra fåresopp er ingen spiselige, men heller ikke giftige skulle en komme til å gjøre en feilbestemmelse.

  • Arten fåresopp, A. ovinus, er spiselig og forekommer ofte i store mengder, nesten alltid sammen med gran. Hatten er 5–25 cm bred og hvitaktig til svakt gråbrun med hvitt porelag som blir sitrongul ved riping og steking. 
  • Franskbrødsopp, A. confluens, kan ligne til forveksling, men har en rødgul fargetone, og det er ingen fargeendring på poreflaten når den ripes. Hattene sitter ofte mer sammenvokst enn hos fåresopp. Smaken er bitter, og arten vokser nesten alltid sammen med furu. De andre 5 artene er sjeldne.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.