elektroslaggsveising

De to rettavskårne platene stilles opp i en avstand (fuge) på rundt 25 mm. Tilsettmaterialet (elektroden) fremføres som tråd gjennom fugen og ned i et tykt slagglag som dekker smeltebadet. I varm tilstand er slaggen elektrisk ledende, og motstandsvarmen smelter såvel tilsett som fugekanter. To vannkjølte kobbersko, en på hver side av forbindelsen, holder smeltebadet på plass og forskyves oppover i takt med smeltebadet.

Metoden har et stort potensial med hensyn til produktivitet, medregnet sveising av lav- og høylegert stål og titan, men det er svakheter ved de store smeltebadene som bidrar til grovkornede og sprø forbindelser. Det er også risiko for sveisefeil hvis størrelse og sammensetning av slaggbadet ikke blir nøye overvåket. I USA er metoden tilpasset sveising av søyler og stivere for stålbroer i en spesiell innretning (Narrow Gap Improved Electroslag Welding). Andre anvendelser i dag er sveising av tykkveggede trykkbeholdere, høyovner, øser og annet utstyr i stålindustrien, vannturbiner og vertikale plateforbindelser på skip.

Elektroslaggsveising ble utviklet ved Patons institutt for elektrisk sveising i Kiev omkring 1950 med sikte på forbindelse av tykke seksjoner, og ble utbredt i Vest-Europa i 1960- og 1970-årene.

• sveising
• elektrogassveising