dyvelsdrekk

Flerårig urt, som blir opptil 3 meter høy. Bladene er gulgrønne og fjærdelte. Blomstene er små, gule og vokser i skjermer.

Dyvelsdrekk kommer opprinnelig fra Sentral-Asia.

Dyvelsdrekk brukes nesten utelukkende i Sentral-Asia. Krydderet har en løkliknende smak og kan brukes i alle retter der man ellers ville brukt løk. Det er spesielt brukt i linseretter, da det skal hjelpe mot luft i magen.

Man bruker tørket plantesaft fra røtter og stengler, enten som hele klumper, eller malt til pulver.

Bladene og røttene kan bruke som grønnsak.

Dyvelsdrekk bør brukes i små mengder og oppbevares i tett emballasje, da både smak og lukt er intens. En klump på størrelse med en ert er nok til å gi smak til en stor gryte.

Helt fra oldtiden av ble dyvelsdrekk importert til Europa og var et populært krydder i Romerriket, der det til dels erstattet det myteomspunne krydderet silphium. Men mot slutten av 1600-tallet avtok bruken, og i dag er krydderet nærmest ukjent i Vesten.

I India finnes det kaster der religionen forbyr medlemmene å spise løk og hvitløk, og de bruker i stedet dyvelsdrekk for å smaksette mat.

Dyvelsdrekk sies å ha trolldomskraft og skal holde onde ånder borte. I Karibia blir den brukt i voodoo-ritualer.

Innen folkemedisinen er den blitt brukt mot blant annet luftsmerter, astma og bronkitt.

• skjermplantefamilien
• krydder