drap (statistikk)

Statistisk sentralbyrå fører en egen kriminalstatistikk som blant annet omfatter drap etter straffeloven. Denne statistikken baserer seg på antallet drap på anmeldelsestidspunktet. Kripos fører en egen statistikk over forsettlige drap etter straffeloven § 275, basert på løpende innrapporteringer fra politiet. Statistikken fra Kripos blir oppdatert frem til påtaleavgjørelse og eventuell domfellelse.

Antallet forsettlige og overlagte drap har holdt seg stabilt over de senere år på rundt 30 drap i året. Etter Kripos sin statistikk ble det registrert 26 drap med 28 ofre i 2019. Det ble registrert totalt 296 drap i perioden 2008–2017. Dette er en nedgang fra tidligere tiår, der det ble registrert 57 drap i 1991 og dette tiåret lå på rundt 50 drap årlig. Både i 2002 og 2003 ble det registret 43 ofre for forsettlige eller overlagte drap. Drapskriminaliteten i Norge har vært gjennomgående lavere enn i mange land i den vestlige verden det er naturlig å sammenligne seg med, målt i forhold til folkemengden. Unntaksåret er 2011 der det som følge av terrorangrepene på Utøya og i Oslo ble registrert totalt 112 ofre for drapshandlinger.

De fleste drap skjer i relasjoner der offeret kjenner gjerningspersonen. I 2003 ble omtrent en fjerdedel av drapene begått av nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Ved ti av drapene var det ingen kjent relasjon mellom gjerningsperson og offer. Mange av drapene skjer under påvirkning av alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer. For 2003 ble opp mot halvparten av drapene utført under slik påvirkning. De fleste gjerningspersoner er menn i aldersgruppen 21–40 år. Fremgangsmåten for drapene fordeler seg i hovedsak mellom henholdsvis bruk av skytevåpen, kniv eller annen spiss gjenstand, kvelning og stump vold (slag).