drått

En vidjespenning kunne brukes til mye, også som drått.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Drått brukes også om en lærrem på hesteseletøy. Etter tegning fra Norsk Folkemuseum.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Drått er en bøyle, krok eller løkke på en harv, plog eller slede og lignende, som skjækene eller humulen (altså forbindelsen til seletøyet) kan festes i. Ved hjelp av dråtten på plogen kunne man regulere bredden på plogfårene.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt dráttr 'dragning'

Også kjent som

toge med dialektiske varianter

På 1900-tallet var dråtten vanligvis laget av jern, i eldre tid ble det for en stor del brukt vidjer.

Drått brukes også om den kraftige lærremmen som forbinder bogtreet og oreringen i hestens seletøy. Ordet kan videre betegne den tykke lærremmen eller metallplaten med hull i enden (oren) som ble stukket gjennom skåka og låst fast med en dråttpinne på utsiden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget.
  • Jenstad, Tor Erik og Dalen, Arnold, red. (2002). Trønderordboka. Tapir akademisk forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg