dork

Av /Norsk Folkemuseum.

Artikkelstart

Dork, dorka, er en innerpels som er en del av tradisjonell samisk klesdrakt. Dorken ble sydd av enten saueskinn eller reinskinn, med pelsen vendt innover. Den har samme grunnsnitt som ytterpelsen beaska (pesk), og bæres under denne om vinteren. I de fleste skriftlige kilder står det at pelsen har høy krage både for menn og kvinner.

Faktaboks

Også kjent som

dorka

For barn – og spesielt i de familiene som ikke hadde råd til å sy pesk – fungerte dorken som det eneste yttertøyet i stedet for pesken. Denne pelsen ble også brukt som ytterpels på kysten og andre steder hvor det ikke fantes samme muligheter til å skaffe seg materiale til en pesk.

Kilder

Etnologen Knut Kolsrud skriver at sjøsamene i Rognsund på 1700-tallet brukte saueskinnspels som ytterpels istedenfor å bruke pesk. Denne ytterpelsen, «mudde», som han kaller den, var lang og vid og til den brukte en ikke belte. Ordet «mudde» har to forskjellige betydninger; på nordsamisk betyr det en slitt pesk, mens på lulesamisk og sørsamisk betyr det bare pesk. «Mudde» er et «fornorsket» og «forsvensket» ord av lule- og sørsamisk. Når en møter uttrykket i litteraturen, er det ikke sikkert at forfatteren har fått med seg forskjellen mellom det nordsamiske muodda (slitt pesk) og lulesamisk muodda/sørsamisk muadta (pesk). Når Kolsrud bruker denne betegnelsen, kan det virke som han mener pesk. Han skriver at om sommeren brukte sjøsamene en «mudde» (náhkkemuoddá) som var gjort av saueskinn med hårene vendt innover, og denne var kortere enn den vanlige «mudden».

Den samiske læreren og forfatteren Anders Larsen beskrev sjøsamenes liv på 1800-tallet i Kvænangen. Han skilte mellom beaska og muoddá; han skriver at beaska er av reinskinn, mens det med muodda menes skinnkofte uten hår eller dork av saueskinn.

Kolsrud skriver at denne pelsen hadde høy krage og ble dekorert på samme måte som koftekragen, det vil si i sikksakkmønster i kraftige farger. På finpelsen pleide samene å pryde kragen med kråkesølv.

Susanne Jannok Porsbo skriver i sin bok Samisk dräktskick i Gällevare, Jukkasjärvi och Karesuando socknar at det var mest reinskinn som ble brukt i disse områdene. Ossian Elgström hevder derimot i sin bok Karesuandolapparna: Etnografiske skisser från Könkämä och lainivuma (1916–1919) at i Karesuando-området brukte kvinnene og jentene dork, eller innerpelsen av geit eller saueskinn. Innerpelsen som mennene brukte, var laget av kalveskinn (miessadat), og som med saueskinn var hårene vendt innover.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kolsrud, Knut 1952: Sjøfinnane i Rognsund. Ein etterrøknad om busetjing og næringsform i ei samisk bygd i Vest-Finnmark. I: 6- Studia Septentrionalia. VI.
  • Larsen, Anders 1979[1949]: Mærrasámiid birra. Tromsø, Tromsø museum.
  • Jannok Porsbo, Susanna 1988: Samisk dräktskikk i Gällivare, Jukkasjärvi och Karesuando socknar. Jokkmokk, Ájtte Förlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg