doradeventil

Doradeventil er en type lufteventil på skip.

Doradeventilen kommer i mange ulike varianter, og går under ulike navn. Hovedstrukturen er et ventilasjonsrør som kommer opp fra dekk eller hyttetak, altså taket på ulike overbygg om bord. I enden av dette røret står en ropert- eller traktformet åpning, med åpningen pekende vannrett. Ofte kan disse åpningene dreies på, slik at noen vender mot vindretningen, og andre vender fra. Da får en både avsug og innblåsing i ventilasjonsrørene.

Under traktåpningen står det normalt en doradeboks, som er et ledd mellom ventilasjonsrøret og åpningen. Denne fungerer etter samme idé som en vannlås. Luft blåser vannrett inn i åpningen, og føres ned til en boks. I denne boksen stikker enden av hovedventilasjonsrøret noe opp fra bunnen av boksen, slik at vann ikke kan renne inn i røret. Det betyr at sjøsprøyt og annet overvann som skulle komme inn i doradeventilen, blir hindret av kanten på hovedrøret som stikker opp i boksen. Luft vil derimot komme forbi denne kanten. Det eventuelle vannet, kalt grønn sjø, dreneres ut gjennom åpninger i bunn av boksen.

Doradeventilen ble vanlig på skip rundt midten av 1800-tallet, selv om liknende ventilasjonsvarianter har eksistert før denne perioden. En av de første patenteringene av ventilasjonstypen ble gjort av Thomas Clyde i 1844. Av den grunn har doradeventilen også fått navnet Clyde-ventil. Dette var riktig nok kun rette rør med en vannrett trakt på enden, og uten selve vannlåsen. De stod derfor relativt høyt over dekk og hyttetak.

Den første doradeventilen med vannlås ble bygget på seilbåten Dorade i 1929, som gir opphav til et av de mest brukte navnene om ventiltypen, eller boksen. Nyere lufteventiler uten den karakteristiske trakten kan gjerne gå under navnet doradeboks.