det normative argumentet for skeptisisme

Det normative argumentet for skeptisisme henviser til Peter Ungers argument for radikal global skeptisisme. Ifølge Unger vet ingen noensinne noe som helst. Dette kaller han tesen om universell uvitenhet. Argumentet som støtter opp om denne hypotesen er normativt fordi det tar utgangpunkt i det han mener er rimelige normative premisser. Argumentet går som følger:

Premiss 1: Hvis en vet noe, så er det greit å være skråsikker om det en vet.

Premiss 2: Det er aldri greit å være skråsikker.

Konklusjon: En vet aldri noe.

En fordel med dette argumentet, ifølge Unger, er at det utelukker enhver form for kunnskap overhodet. Et problem ved de mer kjente klassiske argumentene for skeptisisme har vært at ingen av dem har kunnet utelukke all kunnskap. For eksempel truer ikke Descartes´ argument om den onde demonen (ond-demon-argumentet) såkalt kondisjonal kunnskap. Demonen kan bedra deg til å tro at du har en kropp selv om du ikke har det, men du vet fortsatt at dersom du har en kropp så finnes det noe mer enn bare din bevissthet. Ungers argument vil utelukke selv denne typen kunnskap, siden det følger av argumentet at vi ikke har noen kunnskap overhodet siden det aldri er greit å være skråsikker.

Unger mener selv at det svakeste punktet i argumentasjonen er i premiss 2: at det aldri er greit å være skråsikker. Han mener likevel å kunne vise at premiss 2 er et rimelig premiss å anta, siden det å være skråsikker på en sannhet innebærer en lite ønskelig dogmatisk holdning der man ser bort fra enhver form for motsigelser eller motbevis. En slik holdning er det aldri greit å innta, hevder Unger, og følgelig vil premiss 2 være gjort godt nok rede for.

Ungers tese om universell uvitenhet innebærer selvfølgelig at hans egen posisjon, premisser og konklusjon heller ikke er noe man kan vite at er sant.