Den ville jakt er i germansk folketro en nattlig jagende skare av usalige ånder som ikke får fred, og som til straff evig må jage omkring. Dels er det en stor skare som jager av sted gjennom luften (se åsgårdsreia), dels en enkelt jeger til hest med hunder (se Odin), eller en kjent historisk skikkelse, for eksempel kong Valdemar, som forfølger en kvinne. Begrepet er kjent iallfall fra 800-tallet, og det har vært mye diskusjon om bakgrunnen.

Faktaboks

Etymologi
etter tysk die Wilde Jagd ‘den ville jakt’
Også kjent som

die Wilde Jagd (tysk), the Wild Hunt (engelsk), la chasse fantastique (fransk)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Arnt Christian Teigen

Hei Olav Bø

Er ikke Åsgårdsreia en betydningsdreining, forenkling av ordspillet i Óskorreia? Jeg tenker at Óskorreia både knytter seg til det mest åpenbare hvor óskor betyr uskjært, utemt, vill; 'reia' til det norrøne 'hrið' som spille på både uvær, ritt og kamp. Her understreker det folkloristenes identifisering av mytologemet 'den ville jakta'. Enn videre virker det ikke usannsynlig at Óskorreia har utvikla seg fra Óskopnir, som anses som synonym, eller sterkt assosiativt med Vigrið og Ragnarók. Også det navnet har en fascinerende tvetydighet, ettersom hvor man legger trykket. Ó-skopnir eller Ósk-opnir - det uskapte, det ennå ikke skapte, eller noe deromkring, eller Ønske-åpning. Óskopnir er tross alt begynnelsen på en ny himmel og en ny jord også, ikke bare denne verdens ende. Ragnarrók framstår som en svært syklisk orientert forestilling.

Jeg ønsket kun å peke på at Óskorreia har flere lag av betydning. Jeg sier ikke at 'Åsgårdsreia' er feil for det er trolig at flertydigheten har vært spillt på hele tida. Snorre Sturlusson er vitterlig en mester i slik tvetydighet og flertydighet, kenninger og heiti, og beskriver i så måte en ganske kompleks semiologi/semiotikk i Skaldskaparmál, som jeg syns ofte blir for lite tatt hensyn til...

Mytologemet 'den ville jakta' er vitterlig heller ikke eksklusivt germansk. Ettersom grunnlaget, empirien for å skjelne germansk og keltisk, som gælisk og norrønt, at man skjønner at mellomformene er langt mer frekvente, mener jeg akademikere bør i langt mindre grad lene seg på konvensjonen om språkfamiler. Jeg er fristet til å si at alle ordrøtter er låneord; for det går ikke å bestemme distinksjonen.

mvh ACT

svarte Guro Djupvik

Hei, Arnt Christian.
Vi har ikke fagansvarlig for folketro for tiden, så det er ingen som kan ta stilling til innspillet ditt. Men det står andre ting i artikkelen om Åsgårdsrei: https://snl.no/%C3%85sg%C3%A5rdsrei

Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg