dekompresjonstabell – sports- og yrkesdykking

Dekompresjonstabell er en tabell som innenfor en akseptert risiko gir dykkere tidsrom for opphold under bestemte overtrykk og angir hvilken dekompresjon som må foretas i etterkant for å komme tilbake til overflaten.

Behovet for dekompresjon oppstår på grunn av overskudd av nitrogen som mettes i kroppsvevet når man oppholder seg på større trykk enn på overflaten. Mengden gass i vevet øker med økende dybde. På veien fra dypet tilbake til overflaten må gassen få tid til å gå fra vevet og ut i blodet til lungene hvor den ventileres ut. Beveger man seg for hurtig oppover, kan det danne seg bobler av nitrogen (gassemboli) i blod og vev og det kan oppstå trykkfallsyke.

Grunnlaget for all dekompresjon er matematiske algoritmer basert på tidligere eksponering for forhøyet trykk i samme eller tidligere dykk samme dag. Beregningen som dykkercomputeren gjør kan avvike fra tabellen fordi bruk av algoritmer i kombinasjon med risiko er vurdert annerledes i programmet som styrer den.

Norske og utenlandske tabeller

Norske dykke- og behandlingstabeller (NDBT) er regnet som middels konservative i forhold til internasjonale tabeller. Det foreligger en studie som Petroleumstilsynet bestilte av NUI i 2014; «Sammenligning av dekompresjonstabeller for overflateorientert dykking». Den belyser grenser for tid og dybde i de ulike dybdeområdene for noen utvalgte tabeller.

Tabeller i yrkesdykking

Arbeidstilsynets regelverk for dykking innaskjærs sier at det skal brukes anerkjente tabeller i yrkesdykking. Til havs skal Norske dykke- og behandlingstabeller brukes, med unntak av noen forhold der US NAVY sine tabeller kan brukes.

Tabeller i sportsdykking

Sportsdykkerorganisasjonene har egne tabeller som de tilbyr medlemmene. For teknisk dykking ligger dykketabellene som egne programmer i selve riggen og dykkeren kan selv velge hvilke parametere som skal gjelde for dekompresjon fra det enkelte dykk.

Historikk

Den britiske legen John Scott Haldane (1860–1936) ga i 1908 ut en publikasjon som inneholdt dykketabeller basert på matematiske modeller for beregning av hvor mye gass som mettes i kroppsvevet. Denne tabellen har vært grunnlag for utvikling av mange internasjonale tabeller over tid, hvor direkte forsøk og studier har blitt lagt til for å øke påliteligheten og sikkerheten i tabellen.

Den amerikanske marinen publiserte sin første manual for dykkere i 1905, mens den første boka med tittel Dykkemanual kom i 1916 inspirert av arbeidet ved det britiske admiralitetet i 1906–1907.

I England utstedte det britiske admiralitetet en dykkemanual i 1943. Dykketabeller hadde eksistert i landet tidligere.

Britiske dykketabeller ble brukt i Norge fra cirka 1910. Dykkerreglement for Marinen kom i 1915 og inneholdt bestemmelser om opphold under vann.

Førsteutgaven av Norske dykke- og behandlingstabeller kom ut i 1986. Forfatterne var Arne Johan Arntzen og Svein Eidsvik. Denne foreligger i 2024 i sjette utgave med forfatterne Jan Risberg, Geir Gundersen og Olav Sande Eftedal.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Dykking og undervannsutforskning

Johnny Jensen

Seniorkonsulent, Høgskulen på Vestlandet