curare

Curare er en blanding av naturlig forekommende stoffer (alkaloider) som urbefolkningen i Sør-Amerika fremstilte fra ulike planter og brukte som pilegift. Kurariserte piler virker lammende på offeret. Curare fremstilles først og fremst av arter i slektene Strychnos og Chondrodendron, spesielt artene S. toxifera, S. castelnaei, S. tieute og C. tomentosum. De virksomme stoffene, blant annet kinolinderivat og tubokurarin, utvinnes fra barken. Urbefolkningen i Amazonas lager curare av plantesaft og kvae fra ca. 50 plantearter. Pilspissene dyppes i blandingen og tørkes, før de brukes i blåserør eller på bue. Curarepiler brukes både på jakt og i krig.

Faktaboks

Uttale
curˈare
Etymologi
spansk, fra tupi urari, ‘den som får det i seg faller’
Også kjent som
kurare

Curaregiftene virker ikke om de svelges. Hvis de kommer inn i vevet og tas opp i blodet, fører de hurtig til lammelse av musklene. Det kommer av at signaloverføringen fra de perifere motoriske nervene til både viljestyrt tverrstripete muskulatur og åndedrettsmusklene blokkeres. En stor dose curare er derfor dødelig.

Historikk

Midt på 1800-tallet ble det påvist at kurare forårsaket lammelse ved å blokkere overføringen av signaler fra nerve til skjelettmuskel. Senere ble det vist at kurare og syntetiske kurarelignende stoffer blokkerer virkningen av acetylkolin på de motoriske endeplatene. Slike stoffer ble tatt i bruk i anestesien for å oppnå bedre avslapping av skjelettmusklene enn det man får med anestesimiddel alene. Også respirasjonsmusklene lammes, og kurarisering innebærer at det må gis kunstig ventilasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg