Couvade, skikk ved barnefødsel; betegnelsen er hentet fra baskerne, som har bevart skikken helt opp til moderne tid. Den innebærer at ektemannen deltar i den hvile og rekonvalesens som fysiologisk er naturlig for moren etter en fødsel. I sin mest ekstreme form fører den til at moren ganske snart etter fødselen går tilbake til sitt daglige arbeid, mens ektemannen ligger i ro i 2–3 uker, unngår visse typer mat og underkaster seg forskjellige innskrenkninger i sin atferd. Couvade finnes i ulike former hos folk i alle verdensdeler og omfatter også noen steder at ektemannen må ta forholdsregler før fødselen. I enkelte samfunn gjennomgår han en symbolsk fødsel. Mest alminnelig synes skikken å være blant søramerikanske indianere.

Couvade er forbundet med en rekke ulike trosforestillinger. Oftest går disse ut på at det i tiden omkring fødselen er en nær, åndelig forbindelse mellom far og barn, samtidig som at barnet i denne tiden er særlig utsatt for skadelige påvirkninger. For at faren ikke skal komme i forbindelse med disse skadelige kreftene og overføre dem på barnet, må han holde seg i ro og unngå alt som kan gjøre fødselen vanskelig eller skade det nyfødte barnet. Symbolikken i couvade synes å understreke det sosiale farskapet, farens bidrag til å gi barnet en identitet, og ekteskapsfamiliens enhet i forholdet til mannens og konas slekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.