Bytting, i folkelig tradisjon navn på et barn som var vanskapt, åndssvakt eller ødelagt av mangelsykdommer, ofte rachitis (engelsk syke), og så radikalt forskjellig fra et normalt barn at man tenkte seg at det var et barn av overnaturlig opphav som var blitt forbyttet med deres eget. I nordisk folketro var det som regel underjordsfolk (huldrefolk) som byttet barn med mennesker. For å hindre dette brukte man før dåpen en rekke verneråder, f.eks. stål, sølv, korstegn, blad av salmebok eller bibel lagt i vuggen. En bytting var en tung byrde, og når folk hadde fått en slik i huset, prøvde de å bli kvitt den. Vanligst var det å plage byttingen, slik at den skrek og klaget seg. Da trodde folk at den rette moren, dvs. huldrekvinnen, ville komme og hente barnet sitt og levere tilbake menneskebarnet. Det er overlevert en rekke sagn om byttinger, best kjent er kanskje de som finnes i Asbjørnsens En signekjærring i Norske huldreeventyr og folkesagn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.