bytting

Bytting var i folkelig tradisjon noe man kalte barn som var så radikalt forskjellig fra vanlige barn at man tenkte seg at det var et barn av overnaturlig opphav som var blitt forbyttet med et menneskebarn. Begrepet ble for eksempel brukt om barn med misdannelser, utviklingshemming eller skader som følge av mangelsykdommer, ofte rakitt.

Faktaboks

Etymologi
dansk skifting, engelsk changeling, tysk Wechselbalg,

I nordisk folketro trodde man som regel at det var de underjordiske (hulder) som byttet barn med mennesker. For å hindre dette brukte man før dåpen en rekke verneråder, for eksempel stål, sølv, korstegn, blad av salmebok eller bibel lagt i vuggen.

En bytting var en tung byrde, og når folk hadde fått en slik i huset, prøvde de å bli kvitt den. Vanligst var det å plage byttingen, slik at den skrek og klaget seg. Da trodde folk at den rette moren, det vil si huldrekvinnen, ville komme og hente barnet sitt og levere tilbake menneskebarnet.

Det er overlevert en rekke sagn om byttinger, best kjent er kanskje de som finnes i Asbjørnsens En signekjærring i Norske huldreeventyr og folkesagn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg