Redskap som brukes til å frembringe lydsvingningene på strykeinstrumenter. Buen består av en elastisk trestav; mellom dens ender er spent hvit hestetagl, som strykes mot strengen. Staven, som er svakt konkavt bøyd, har i den ene enden en kloss av elfenben, froschen; med en skrue i froschen kan spenningen av taglet reguleres. Buen setter strengene i svingninger pga. friksjonen, og måten buen føres på (buestrøket) bestemmer tonens styrke og kvalitet. Buen kan strykes fra froschen mot spissen (nedstrøk), angis i notene med eller omvendt (oppstrøk), angis med . Buestrøket kan utføres legato, staccato, spiccato m.m.

Den moderne bue ble utformet mot slutten av 1700-tallet. Berømte buefabrikanter er Tourte (Paris) og L. Bausch (Leipzig).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.