Bruddanvisning, sprekker, riss eller andre strukturelle feil i et materiale eller en konstruksjonsdel som kan resultere i brudd. Hvor skarp bruddanvisning som kan aksepteres i en konstruksjon uten at brudd inntreffer, er bl.a. avhengig av materialet. Generelt gjelder at sprø materialer, som støpejern, herdet stål, keramer og glass, er mer sensitive overfor bruddanvisning enn seige materialer som f.eks. austenittisk rustfritt stål og bløtt stål. Bruddanvisningens farlighetsgrad kan kvantifiseres ved hjelp av spenningskonsentrasjonsfaktorer, i faget bruddmekanikk.

Bruddanvisninger er av særlig interesse i konstruksjoner som utsettes for utmatting, idet de alltid fører til nedsatt levetid. Ved hjelp av bruddmekanikk kan man forhåndsberegne sammenhengen mellom de tre størrelser som er avgjørende for om en bruddanvisning resulterer i et brudd, nemlig konstruksjonens nominelle spenning (se spennings-konsentrasjon), bruddanvisningens skarphet og materialets bruddseighet (se bruddmekanikk).

En spesiell type bruddanvisning er den som bevisst påføres f.eks en glassplate eller en dekorasjonsflis for at det skal bli enklere å brekke denne opp i ønskede stykker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.