Brettseiling er en fellesbetegnelse for seiling med brett. Grenen oppsto på vestkysten av USA i 1960-årene og ble etter 1980 seilsportens mest utbredte gren. I tillegg er den en populær fritidsaktivitet.  

Seilbrettet er et surfebrett med seil og en fast styrefinne bak, vanligvis også oppskyvbar kjøl (senterbord). Seilet er festet til en mast og en todelt bom. Masten er forbundet til brettet gjennom et kuleledd, og seileren står bak masten og utfører seilmanøvrer ved å bevege den ved hjelp av bommen.

Seilbrettene er laget av plast eller glassfiber og innvendig fylt med skumplast. De var opprinnelig mellom 3,5 og 4 meter lange, i overkant av 20 kilo tunge og med seilareal 3–9 m2. Det ble utviklet mange brett-typer, blant annet windglider (OL-klasse 1984) og mistral (OL-klasse fra 1996). Fortrengerbrett (OL-klasse 1988 og 1992) er ikke flate under, men har en avrundet, båtlignende form. Funbrett er mindre, mangler kjøl og trenger mer vind. Mange klasser er delt i lettvekt og tungvekt etter seilerens vekt. Nyere brett er kortere, bredere, lettere og enklere å bruke (formula windsurfing). Fra 2008 i Beijing Rio ble brettypen RS.X tatt i bruk som OL-klasse.

Konkurranseformen er baneseilas, på funbrett også slalåm og bølgeseiling. VM er arrangert fra 1973, NM fra 1977 i forskjellige klasser. Brettseiling (baneseilas) har vært OL-klasse fra 1984 (kvinner 1992). Svein Rasmussen og Jorunn Horgen har vært Norges fremste brettseilere, se for øvrig tabell over norske verdensmestere under seilsport.

Brettseiling ble organisert i Norges Seilforbund fra 1976 og har en egen samlende klasseklubb, Norsk Brettseilerklubb.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.