Brettseiling, seiling med seilbrett, et surfebrett med seil og en fast styrefinne bak, vanligvis også oppskyvbar kjøl (senterbord). Seilet er festet til en mast og en todelt bom. Masten er forbundet til brettet gjennom et kuleledd, og seileren står bak masten og utfører seilmanøvrer ved å bevege den ved hjelp av bommen.

Seilbrettene er laget av plast eller glassfiber og innvendig fylt med skumplast. De var opprinnelig 3,5–4 m lange, i overkant av 20 kg tunge og med seilareal 3–9 m2. Det ble utviklet mange brett-typer, bl.a. windglider (OL-klasse 1984) og mistral (OL-klasse fra 1996). Fortrengerbrett (OL-klasse 1988 og 1992) er ikke flate under, men har en avrundet, båtlignende form. Funbrett er mindre, mangler kjøl og trenger mer vind. Mange klasser er delt i lettvekt og tungvekt etter seilerens vekt. Nyere brett er kortere, bredere, lettere og enklere å bruke (formula windsurfing).

Brettseiling oppstod på vestkysten av USA i 1960-årene og ble etter 1980 seilsportens mest utbredte gren, foruten en populær fritidsaktivitet. Konkurranseformen er baneseilas, på funbrett også slalåm og bølgeseiling. VM er arrangert fra 1973, NM fra 1977 i forskjellige klasser. Baneseilas er OL-idrett fra 1984 (kvinner 1992). Svein Rasmussen og Jorunn Horgen har vært Norges fremste brettseilere, se for øvrig tabell over norske verdensmestere under seilsport.

Brettseiling er fra 1976 organisert i Norges Seilforbund og har en egen samlende klasseklubb, Norsk Brettseilerklubb.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.