Store norske leksikon
Brennemerking var i eldre tid en alminnelig anvendt straff, spesielt overfor forbrytere som ble ansett for særlig foraktelige (de uærlige), tyver og lignende. Det ble da med et gloende jern brent inn et merke (tyvsmerke) på forbryternes rygg eller panne, for at man kunne ta seg i akt for dem og gjenkjenne dem hvis de på ny ble grepet i en forbrytelse.
I Norge var brennmerking nedfelt i Christian 5s Norske Lov av 1687, 6–17–33 til 38, og ble opphevet ved lov av 25. oktober 1815.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.