Et svijern eller brennejern er et redskap som brukes til å markere hvem som eier eller har produsert en gjenstand. I forkant har svijernet et hode formet som et stempel med speilvendte bokstaver eller en logo. Fra denne delen går en stang som ender i et håndtak. Når jernet skal brukes, varmes hodet opp over åpen ild eller ved elektrisitet. Hodet på svijernet presses så mot trevirket der svimerket skal avsettes.

Ofte kan man finne svimerker med navn eller initialer under bunnen av kar som ble brukt til øl, melk, smør eller ost. Spesielt viktig var det at gjenstander som kunne komme på avveier, ble merket. Ikke minst gjaldt dette kavler eller markeringsbøyer til fiskeredskaper som garn og line. Det finnes også svijern med tekster som «STATENS VEGVESEN» og «STATENS SKOGVÆSEN».

En annen type svijern hadde dekorative motiver som kunne svis inn i lær eller trevirke. Seletøy eller saler brukt ved høytider hadde gjerne ekstra pynt. Svimerking ble også mye brukt til dekor på mindre gjenstander av tre som esker, tiner og ambarer. Hadde man svijern med forskjellige geometriske motiver, kunne man lage mønstre som ble gjentatt rundt hele gjenstanden.

Brennejern ble også brukt til å brennemerke slaver eller forbrytere. Brennemerking inngikk som en del av straffen for tyveri av verdier av en viss størrelse. Motivet for et tyvsmerke kunne være en dobbel galge. Praksisen med å brennemerke tyver opphørte i 1789.

I dag kan man få kjøpt elektriske svijern som kan brukes på tre, skinn/lær eller plastmaterialer. Mange har utskiftbare hoder med gravering i messing. Brennemerking av gjenstander kan forhindre tyveri, men kan også brukes som «branding» i reklameøyemed.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.