Bor. Forskjellige typer trebor: 1) Håndbor. 2) Snekkerbor. 3) Spiralbor. 4) Honbor. 5) Sentrumsbor. 6) Forsenker – Metallbor. 7) Spissbor. 8) Spiralbor.

KF-bok. begrenset

Bor. Fra venstre: Hånddrill, borvinde, borskralle. Under: Elektrisk drill.

KF-bok. begrenset

Bor, verktøy for fremstilling av sylindriske, i enkelte tilfeller også firkantete, hull i metaller, tre, kunststoffer, bergarter osv. Ved boring fremstilles et sylindrisk hull ved at boret, som i den ene enden har skjærende egger og roterer, trykkes mot arbeidsstykket. Ved boring i stål og metaller blir hullets sentrum oftest på forhånd fastlagt med en kjørner. Boret har plass til sponene, som ved spiralbor av omdreiningen transporteres ut av hullet.

Til boring i tre brukes flere typer bor. Skjeboret regnes for å være eldst. Skjærekantene på to sider av boret løper ut i en skjeform i enden hvor det også er en skjærende egg. Boret virker ved vridning både til høyre og til venstre. En del skjebor har skruespiss slik at boret trekker seg selv ned i trevirket. Dette er et yngre trekk som kom til på 1800-tallet. Navaren er også hulformet i den nederste skjærende delen, men er vridd i spiralform og som regel tilspisset i enden. Navarens dimensjoner ble i eldre tid målt i tommer, og hver navar hadde sitt spesielle bruksområde og navn, f.eks. husnavar, duvlungnavar, rivenavar, sledenavar osv. Spikerboret er også en navar og ble brukt til å lage hull for spiker og skruer, slik at emnet ikke skulle sprenges. Sentrumsboret består av en sentrums-spiss, kantskjær og bunnskjær. Enden som festes i borvinda kalles tangen. Sentrums-spissen holder boret støtt i vertikal stilling, kantskjæret lager et ytre riss som avgrenser hullet og bunnskjæret skreller ut trevirket. Trespiralboret ble oppfunnet i begynnelsen på 1800-tallet. Det arbeider etter noenlunde samme prinsipp som sentrumsboret, men har i tillegg en skruespiss som trekker boret ned i trevirket og en spiral oppover langs klingen som hever flisa opp og ut av hullet. Denne spiralen er ikke skjærende.

Det stillbare sentrumsboret er også av nyere dato. Det har en fast skruespiss og et lite indre bunnskjær, mens et ytre kantskjær og bunnskjær (som henger sammen) kan stilles slik at hullet får større eller mindre diameter.

Til boring i stål og metaller brukes nå utelukkende spiralbor, oftest av hurtigstål. De fremstilles fabrikkmessig i alle størrelser (standardiserte) og med den største nøyaktighet. Små bor festes ved chuck, mens de større har et konisk skaft (tange) som festes i en tilsvarende utboring i borspindelen. Spiralboret tilslipes med to skjær. Disse danner med hverandre en vinkel som er avhengig av det materiale som skal bores, og må være like lange for å gi nøyaktig hull. De er forbundet med et kort tverrskjær. Slipes best i spesielle spiralborslipemaskiner.

Boringen foregår for hånd eller ved boremaskiner. Ved håndboring nyttes ofte små boremaskiner, drevet av elektrisitet eller trykkluft. Ellers festes boret i drill, borskralle eller borvinde. Se ellers boremaskiner og boring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.