Boring

Boring. Borerigg.

Av /KF-arkiv ※.
Boring

Boring. Borevogn.

Av /KF-arkiv ※.
Boring

Boring. Fullprofil-tunnelboremaskin med borediameter 6,5 m.

Av /KF-arkiv ※.

Boring, arbeidsoperasjon som utføres i forbindelse med sprengningsarbeider, geologiske undersøkelser, utvinning av råolje og naturgass og vannforsyning.

For boring i tre, se boremaskiner.

Maskintyper, utførelse

Ved fjellsprengningsarbeider brukes først og fremst roterende hammerboremaskiner. Maskinenes slaglengde, slagtall og omdreiningstall varierer, de to siste vanligvis mellom 220 og 300 slag per min. og mellom 200 og 300 omdreininger per min. Borestøvet (borekakset) blåses eller spyles ut av hullet under boringen ved at trykkluft eller vann føres gjennom borstangen og ut gjennom spylehull i borekronen. Ved boring under dagen må det alltid brukes vannspyling. Det samme gjelder for enhver boring i bergarter som gir særskilt silikosefarlig støv.

Lette boremaskiner for boring i dagen er enten trykkluftdrevne eller drives direkte av en forbrenningsmotor. Håndholdte maskiner veier sjelden over 30 kg, og de brukes sjelden til større hulldyp enn 6 m. Ved større hulldybder brukes gjerne mekanisk mateanordning. Tyngre utrustninger montert på terrenggående understell, hovedsakelig trykkluftdrevne beltelavetter, brukes i stor utstrekning for boring av grove og dype hull, f.eks. boring etter vann.

Boremaskiner med separat rotasjonsmotor brukes i stadig større utstrekning. Hammerboremaskiner som arbeider nede i selve borehullet umiddelbart bak skjæreverktøyet (borekronen) brukes i noen utstrekning (senkeboremaskiner). I forbindelse med lett borutrustning bores hull med diameter mellom 29 mm og 40 mm. For tyngre utstyr bores hull med diametre opp mot 150 mm, vanligst 62–75 mm. Ved tunnelsprengning brukes i små profiler oftest håndholdte boremaskiner montert på knematere, men borerigger med hydraulisk manøvrerbare bommer tas mer og mer i bruk. For større tunnelprofiler er slike rigger i utstrakt bruk, og da påmontert relativt tunge boremaskiner. Vanlig borehulldiameter er 45 mm eller 48 mm. Ved flere store dagbrudd har ren rotasjonsboring vist seg å være lønnsom. Denne type boring brukes også i stor utstrekning ved leteboring etter olje.

Det skjærende verktøy, som ved vanlige fjellbor består av en hardmetallegg enten som enkel meisel eller som kryss-skjær, er ved rotasjonsboring i normalt slitende bergarter erstattet av 3 stk. hardmetallbesatte koniske (kjegleformete) hjul som ved boringen skaver ut fjellet. I bløte bergarter, f.eks. kalkstein, brukes spesielt utformede hardmetallmeiselkroner ved rotasjonsboring. En spesiell form for boring er den såkalte flammeboring (jet piercing), hvor oksygen eller luft i forbindelse med særskilte oljebrennere brukes til boring eller opprømming av hull eller til oppslissing av kanaler ved steinbruddsdrift.

For undersøkelse av forekomster av malmer, nyttbare mineraler og bergarter og ved forundersøkelser av berggrunnen forut for anleggsdrift brukes diamantboring. Som borende verktøy benyttes en krone med en skjærende ring som består av industridiamanter eller diamantpulver i en metallmatrise. Det utborede steinmateriale presses inn i et kjernerør som trekkes ut for tømming så snart boret har trengt inn i fjellet en lengde som tilsvarer lengden av kjernerøret. Ved hjelp av spesiell teknikk kan man påvirke diamantborehullets retning. Boringer til over 7000 meters dyp er foretatt.

Ved boring i løse masser kan man enten bruke massive stålbor som slås ned eller dreies rundt under belastning, eller man bruker hule bor, som også gir anledning til opptaking av prøver. Borerør forsynt med spesiell hardmetallkrone kan trenge gjennom løsblokker og bores ned til fast berggrunn (Lindø-metoden).

For boring av vann- og avløpstunneler brukes fullprofilmaskin; tunnelboremaskin (TBM), som gir et sirkulært tverrsnitt med jevne vegger. Forrest har maskinen et roterende skjold, borhode, og i dette er det anbrakt runde skiver, discs, som roterer når skjoldet roterer. Totalt gir disse bevegelsene både skrape- og knusevirkning på fjellet.

Selve manøvreringen av TBM utføres fra et førerhus, bak maskineriet for borhodet. Maskinen er dessuten utstyrt med en transportør for overføring av de utfreste massene fra stuffen til transportsystemet eller vogner bak maskinen.

For vei- og jernbanetunneler gjør det sirkulære tverrsnittet at fullprofilering er mindre egnet. For boring i hardt fjell er det utviklet maskiner med diameter fra 1,2 m til 12 m.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg