Bolognisk fosfor, eller bologniske lyssteiner, urent bariumsulfid, som har den egenskap at det etter forutgående belysning fortsetter å lyse i mørke. Fenomenet kalles fosforescens. Den første som iakttok fenomenet var Vincentius Casciarolus, som levde i Bologna ca. år 1600. Han fremstilte bolognisk fosfor ved å varme opp (redusere) barytt, BaSO4, med organiske stoffer.