Blikket er et eksistensfilosofisk og fenomenologisk begrep som viser til erfaringen av at man ses av noen andre. Begrepet brukes også innenfor feministisk teori.

Ifølge eksistensfilosofer som Jean-Paul Sartre er det som trer i sentrum for erfaringen i blikket det at en selv blir sett og hvordan man fremstår. Erfaringen av blikket kan gi seg utslag i en brå overgang fra en tilstand hvor bevisstheten er oppslukt i å fritt realisere sine prosjekter til en hvor man er sett. Når man ses fryses man plutselig fast i faktisiteten som et objekt for den Andre, og dette kan gi opphav til følelser som skam, stolthet og lignende. Ifølge Sartre avslører blikket vår væren-for-andre, og er en opprinnelig kobling vi har til andre mennesker.

Idéen om blikket kan generaliseres til å beskrive en tilstand hvor man til stadighet er bevisst en eller annen bit av ens faktisitet. For eksempel er det sentralt for mange feministiske analyser at kvinner ser på seg selv med et såkalt mannlig blikk, hvor visse egenskaper ved deres kropp fremheves som essensielle for deres verdi. Ved at så mye som mulig av kvinnens oppmerksomhet således brukes på å vedlikeholde kroppen fremfor å fristilles til å forfølge nysgjerrighet og andre prosjekter, ender man i en undertrykkelsessituasjon.

Slike generelle blikk kan også ta form av blant annet vitenskapelige og moralske blikk.

  • Simone de Beauvoir: Det annet kjønn, Pax Forlag, 2000
  • Jean-Paul Sartre: Being and nothingness, Routledge, 2003

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.