reservasjonsrett (i arbeidsforhold)

Hovedregelen er at en arbeidstaker er forpliktet til å utføre de oppgaver som tilhører vedkommendes stilling. Hvilke oppgaver dette er, kan fremgå av arbeidsavtalen, stillingsbeskrivelse, sedvane med mer. Arbeidsgiver kan også i kraft av styringsretten pålegge arbeidstakeren arbeidsoppgaver som naturlig hører inn under vedkommendes stilling. Generelt kan en arbeidstaker ikke nekte å utføre arbeidsoppgaver som strider mot vedkommendes religiøse oppfatning med videre.

I lovverket fins det likevel enkelte hjemler for visse grupper til å reservere seg mot å utføre visse oppgaver. For eksempel gir forsvarsloven § 35 følgende hjemmel for å nekte å gjøre militærtjeneste: «Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem.» Et annet eksempel er at en lege kan reservere seg mot å behandle en pasient som nekter blodoverføring til seg selv, jf. pasient- og brukerrettighetslovens § 4-9, som gir pasienten en slik adgang til å nekte, selv om dette kan koste han eller henne livet. En lege som av samvittighetsgrunner ikke kan godta dette, kan ikke tvinge pasienten til blodoverføring, men legen kan henvise pasienten videre til en annen lege.

I Norge har spørsmålet om reservasjonsrett særlig vært aktuelt i forbindelse med svangerskapsavbrudd. I abortlovens § 14 heter det at ved organiseringen av arbeidet særlig skal det «tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep». I Ot.prp. nr. 38 (1974-75) s. 29 utdypes dette slik: «Etter departementets mening må ingen tvinges til å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd når dette vil stride mot vedkommendes alvorlige overbevisning. […] Man må også gå ut fra at det vil bli utvist lojalitet, slik at den som ikke vil utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd sier fra i tide, slik at det ikke blir skapt praktiske vansker.» Det heter videre: «Det er bare selve inngrepet som helsepersonell kan fritas for å utføre eller assistere ved. Behandling for øvrig, så som mottaking, journalskriving, for- og etterbehandling samt vanlig pleie og stell kan man ikke fritas for å delta i av samvittighetsgrunner.»

For allmennleger og fastleger som er tilknyttet den kommunale helsetjenesten fins det derimot ingen lov- eller forskriftsfestet reservasjonsrett med hensyn til oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging, samt henvisning, for eksempel av lesbiske par, til assistert befruktning samt henvisning til abort. Dette følger blant annet av et rundskriv av 31. oktober 2011 fra Helse- og omsorgsdepartementet. I samme rundskriv heter det at kommunen ikke har hjemmel for å frita leger fra oppgaver de er pålagt i lov eller forskrift. Blant disse oppgaver er «henvisning til andre helsetjenester etter behov». Det heter videre i rundskrivet: «Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre henvisning.» Det er ikke adgang for kommunen og en fastlege til å inngå individuell avtale om å fravike henvisningsplikten for den enkelte fastlegers vedkommende.

Etter dagens rettstilstand har altså leger som selv reserverer seg mot å utføre abortinngrep, plikt til å henvise pasienten videre til en lege som ikke reserverer seg mot dette.

Debatten som blusset opp igjen etter regjeringsskiftet høsten 2013, har i særlig grad dreid seg om spørsmålet om rett for leger til reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Regjeringen sendte ut et høringsnotat om forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven, samt i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Det viktigste forslaget i notatet var å gi hjemmel for en forskrift som gir rett for leger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, i praksis særlig abort.

Forslagene, som var en følge av forliket mellom Kristelig Folkeparti og de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet under regjeringsforhandlingene høsten 2013, ga støtet til mye kritikk, også fra regjeringspartienes egne rekker. Den 25. april 2014 kunngjorde helse- og omsorgsminister Bent Høie at forslagene ble trukket tilbake.

Om reservasjonsrett i EU-/EØS-rettslig sammenheng, se EØS-avtalen.

• rettsvesen i Norge
• jus
• arbeidsrett

• Abortloven hos Lovdata
• Helse- og omsorgstjenesteloven hos Lovdata.
• Pasient- og brukerrettighetsloven hos Lovdata