Bevaringslovene er grunnleggende fysiske lover om legemer eller systemer. Hver av lovene fastslår en fundamental egenskap ved et legeme eller et system som vil bli bevart – det vil si, som ikke vil bli endret – dersom systemet ikke blir tilført eller fratatt noe fra omgivelsene og ikke blir påvirket av omgivelsene.

  1. Systemet vil ikke forandre sin bevegelsesmengde (massefart). Summen av bevegelsesmengdene til systemets deler vil være konstant, selv om disse delene utveksler bevegelsesmengde med hverandre. Dette er tilfelle ved alle støtprosesser.
  2. Systemet vil ikke forandre sin energi og masse. Dette er egentlig to klassiske bevaringslover som nå er satt sammen, fordi massen til et legeme ifølge relativitetsteorien kan uttrykkes ved energien E = mc2. Etter de klassiske bevaringslovene kan verken masse eller energi oppstå av ingenting og heller ikke forsvinne. Energien kan derimot gå over fra en form til en annen form. Bevegelsesenergi kan for eksempel gå over i varmeenergi ved friksjon.
  3. Systemet vil ikke forandre sitt spinn. Spinn er bevegelsesmengdens moment om et punkt eller en akse, det vil si avstand fra systemets massesenter til aksen ganger bevegelsesmengde. Alle roterende legemer har spinn. Uforandret spinn er godt illustrert i planetenes bevegelser. Siden en planetbane er en ellipse, og Solen er plassert i ellipsens ene brennpunkt, er planetens banefart størst nærmest Solen og minst lengst unna. En roterende diskosskive beholder både rotasjonsfart og akseretning i kastebanen.
  4. Systemet vil ikke forandre sin elektriske ladning. Innenfor systemet kan ladningsfordelingen variere, og positiv og negativ ladning kan øke eller minke, men summen av positiv og negativ ladning vil være den samme.

I elementærpartikkelfysikken har man postulert en rekke nye bevaringslover. I kjernereaksjoner blir antall kjernepartikler bevart. Bestemte partikler kan bare produseres eller tilintetgjøres sammen med tilsvarende antipartikler.

Bevaringslovene danner grunnlag for en rekke fysiske resonnementer og har vist seg som viktige hjelpemidler innen alle deler av fysikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.