begrepsjustering (språkvitenskap)

Begrepsjustering er i språkvitenskap den prosessen som skjer når betydningen til et ord justeres i ytringssituasjonen.

Det er vanlig å anta at innholdsord har begreper som sin betydning, og at denne betydningen er lagret i minnet til språkbrukere. Likevel kan ord tolkes på stadig nye måter i nye situasjoner. Et eksempel er tolkningen av ordet rødt.

1. Vi skal male rekkverket rødt.
2. Hun har rødt hår.
3. Eplet er rødt.
4. Det er et rødt område på huden hennes.
5. Jeg så en rød bille.
6. Du er rød i øynene.
7. ...

En som tolker disse ytringene, vil antagelig tolke inn spesifikke varianter av begrepet RØDT i hvert tilfelle. Og stadig nye varianter av begrepet RØDT vil kunne oppstå når ordet rødt brukes om nye ting i verden. Begrepsjustering er det å justere et begrep slik at det passer til det som avsenderen må ha ment i en bestemt situasjon.

Fenomenet kan forklare hvordan tautologier av formen Gutter er gutter kan gi mening. Forklaringen er at tolkningen av gutter i de to tilfellene ikke er identisk. Mens den første forekomsten av gutter viser til begrepet GUTTER, involverer den andre en justering, slik at ordet gutter viser til enkelte typiske gutte-egenskaper.

Det finnes to typer begrepsjustering: begrepsinnsnevring og begrepsutvidelse. Justeringen av ordet gutter i eksempelet over er en begrepsinnsnevring.

Begrepsjustering en pragmatisk prosess som har fått særlig mye oppmerksomhet innen relevansteorien. Fenomenet må ikke forveksles med referansetilordning og entydiggjøring, men skillet mellom begrepsjustering og entydiggjøring er ofte vanskelig å trekke.