Bedriftsforsamling er et organ i større aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, med representasjon fra generalforsamlingen og de ansatte.

Bedriftsforsamling skal velges i selskaper som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 200 ansatte (regler i aksjeloven og allmennaksjeloven).

Sammensetning

Bedriftsforsamlingen skal bestå av 12 eller flere medlemmer. Antallet fastsettes av generalforsamlingen. 2/3 av medlemmene velges av generalforsamlingen, mens 1/3 velges av og blant de ansatte. Fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte, eller et flertall av de ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer. Antallet observatører kan utgjøre inntil halvparten av de ansattes medlemmer. Særregler er gitt for selskaper som tilhører et konsern.

Bedriftsforsamlingen velger medlemmer til styret, samt styrets leder. Bedriftsforsamlingen fører tilsyn med styrets og adm. direktørs forvaltning av selskapet, og hvert av medlemmene kan kreve opplysninger om selskapets drift. Bedriftsforsamlingen skal gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til regnskap m.m. bør godkjennes, og om styrets forslag om anvendelse av overskudd osv. Bedriftsforsamlingen treffer avgjørelse, etter forslag fra styret, i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets resurser, og om saker som gjelder rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endringer eller omdisponering av arbeidsstyrken. Og bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om hvilken som helst sak.

Hvilke selskaper har bedriftsforsamling

Bedriftsforsamling skal i utgangspunktet velges i selskaper som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 200 ansatte (regler i aksjeloven og allmennaksjeloven).

Det kan i selskapets vedtekter bestemmes at det skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene etter loven ikke foreligger. Ved forskrift er det gjort unntak fra reglene om bedriftsforsamlinger for aksjeselskaper som driver forlegging av aviser, nyhetsbyråer, utenriks sjøfart, bore- og entreprenørfartøynæring, bygge- og anleggsvirksomhet, bank og finansieringsvirksomhet samt forsikringsvirksomhet. For disse virksomheter gjelder særlige regler.

Ordningen med bedriftsforsamling har i praksis vist seg å ha visse svakheter, blant annet fordi vedtak i bedriftsforsamling blir truffet på et relativt sent tidspunkt i beslutningsprosessen. De ansattes representasjonsrett i aksjeselskapenes styre ble derfor ansett viktigere enn representasjonsrettene i bedriftsforsamlinger. Siden 1988 er det derfor åpnet adgang til å avtale at selskap med mer enn 200 ansatte ikke skal ha bedriftsforsamling. Slik avtale kan inngås mellom selskapet og en eller flere fagforeninger som til sammen omfatter 2/3 av de ansatte, eller mellom selskapet og et flertall av de ansatte. Blir slik avtale inngått øker de ansattes representasjon i styret med ett styremedlem med varamann eller to observatører med varamenn.

Blir det avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, overtar styret de viktigste av bedriftsforsamlingens funksjoner, og de vedtak som styret forsåvidt treffer kan ikke overprøves av generalforsamlingen. Også valg av styrets formann og ansettelse av administrerende direktør skal da foretas av styret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg