Bedriftsforsamling skal i utgangspunktet velges i selskaper som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 200 ansatte (regler i aksjeloven og allmennaksjeloven).
Det kan i selskapets vedtekter bestemmes at det skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene etter loven ikke foreligger. Ved forskrift er det gjort unntak fra reglene om bedriftsforsamlinger for aksjeselskaper som driver forlegging av aviser, nyhetsbyråer, utenriks sjøfart, bore- og entreprenørfartøynæring, bygge- og anleggsvirksomhet, bank og finansieringsvirksomhet samt forsikringsvirksomhet. For disse virksomheter gjelder særlige regler.
Ordningen med bedriftsforsamling har i praksis vist seg å ha visse svakheter, blant annet fordi vedtak i bedriftsforsamling blir truffet på et relativt sent tidspunkt i beslutningsprosessen. De ansattes representasjonsrett i aksjeselskapenes styre ble derfor ansett viktigere enn representasjonsrettene i bedriftsforsamlinger. Siden 1988 er det derfor åpnet adgang til å avtale at selskap med mer enn 200 ansatte ikke skal ha bedriftsforsamling. Slik avtale kan inngås mellom selskapet og en eller flere fagforeninger som til sammen omfatter 2/3 av de ansatte, eller mellom selskapet og et flertall av de ansatte. Blir slik avtale inngått øker de ansattes representasjon i styret med ett styremedlem med varamann eller to observatører med varamenn.
Blir det avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, overtar styret de viktigste av bedriftsforsamlingens funksjoner, og de vedtak som styret forsåvidt treffer kan ikke overprøves av generalforsamlingen. Også valg av styrets formann og ansettelse av administrerende direktør skal da foretas av styret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.