X-3

X-3 ble utviklet for å utforske aerodynamiske fenomener ved vedvarende flygning (over 30 minutter) i hastigheter på mach 2,0 (to ganger lydens hastighet), samt vinger med lavt sideforhold og bruk av titan i flykonstruksjon.

Prosjektet var mislykket når det gjaldt utforskning av aerodynamikk ved høye hastigheter fordi X-3 ikke hadde kraftige nok motorer og aldri nådde hastighetene det var konstruert for. Men flyet ble en viktig pioner når det gjaldt bruk av titan i flykonstruksjon, og vingene ble videreutviklet og senere brukt på jagerflyet F-104 Starfighter. Data innsamlet hadde og betydning for utviklingen av blant annet X-15 og rekognoseringsflyet SR-71.

Kun en X-3 ble bygget. Det fløy første gang 20. oktober 1952 og siste gang 23. mai 1956, i alt 54 tokt. Det ble deretter bevart og er utstilt ved National Museum of the US Air Force.

X-3 Stiletto var utstyrt med to Westinghouse J34 turbojetmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 15,0 kilonewton (21,8 kilonewton med etterbrenner).

• Vingespenn: 6,92 meter
• Lengde: 20,35 meter
• Maksimal startvekt: 10 814 kilogram

• X-fly
• X-15