Weyprechtbreen er Jan Mayens mest karakteristiske isbre. Den er cirka 9 kvadratkilometer stor og fyller vulkanen Beerenbergs 1,4 kilometer brede og 200 meter dype sentralkrater (2100 meter over havet) og stuper derfra ned til sjøen, hvor den kalver. Den eldste isen på Jan Mayen finnes nok i dette krateret. Det er ikke gjort noen kjerneboringer der med datering av isen, men den er antagelig maksimalt noen få hundre år, kanskje 300−400 år.
Fallvinder som kan treffe havet utenfor Weyprechtbreen er farlige for mindre båter. I 1961 ble en britisk studentgruppe på seks truffet av vinden som kantret båten de satt i. Fem av studentene omkom, mens én greide å nå land. Bare to av de andre ble funnet i sjøen og den ene er gravlagt i Krossbukta på nordsiden av Beerenberg.
Breen er oppkalt etter marineløytnant Karl Weyprecht fra Østerrike-Ungarn, som tok initiativet til Det første internasjonale Polaråret 1882–1883 og som inkluderte en østerriksk-ungarsk forskningsstasjon på Jan Mayen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.