Internasjonale polarår, to avgrensede tidsrom da det ble drevet koordinerte studier av polarstrøkenes geofysikk. Det første fant sted etter initiativ av Karl Weyprecht i 1882–83 og 12 nasjoner deltok. Det ble drevet undersøkelser, først og fremst innen meteorologi og jordmagnetisme, ved 15 stasjoner i Arktis og sub-Arktis, og 2 på sørlige breddegrader. Norge hadde en magnetisk-meteorologisk stasjon i Bossekop, Finnmark.

Det neste fant sted 50 år senere, i 1932–33, da 22 nasjoner organiserte spesielle ekspedisjoner eller satte i gang stasjoner utenfor sine egne lands grenser. Norge opprettet 4 nye stasjoner på Grønland, og på de andre norske ishavsstasjonene ble observasjonsprogrammet utvidet. Det internasjonale geofysiske år (1957–58) kan betraktes som en fortsettelse av polarårene, men med en langt videre ramme, både vitenskapelig og geografisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.