Internasjonale polarår er avgrensede tidsrom da det bedrives koordinerte studier av polarstrøkenes geofysikk.
Faktaboks
- Uttale
- internasjonale polˈarår
Det første fant sted etter initiativ av Karl Weyprecht i 1882–1883 og 12 nasjoner deltok. Det ble drevet undersøkelser, først og fremst innen meteorologi og jordmagnetisme, ved 15 stasjoner i Arktis og sub-Arktis, og to på sørlige breddegrader. Norge hadde en magnetisk-meteorologisk stasjon i Bossekop, Finnmark.
Det neste fant sted 50 år senere, i 1932–1933, da 22 nasjoner organiserte spesielle ekspedisjoner eller satte i gang stasjoner utenfor sine egne lands grenser. Norge opprettet fire nye stasjoner på Grønland, og på de andre norske ishavsstasjonene ble observasjonsprogrammet utvidet. Egne stasjoner ble også satt i drift i Bodø og Bossekop.
Det internasjonale geofysiske år (1957–1958) betraktes som en fortsettelse av polarårene, men med en langt videre ramme, både vitenskapelig og geografisk. I 2007–2008 ble det fjerde og hittil mest omfattende internasjonale polaråret gjennomført.
Kommentarer (3)
skrev Susan Barr
Det regnes med 4 polarår, siste i 2007-2008. Se Barr, Susan & Cornelia Lüdecke (2010): The History of the International Polar Years (IPYs), Springer. Det diskuteres for tiden et eventuelt femte polarår i 2032-2033.
svarte Magnar Gullikstad Johnsen
Hei Susan,
Du har helt rett, denne trenger oppdatering. Samtidig har vi en egen om det siste: https://snl.no/Det_internasjonale_polar%C3%A5et med en noe annen vinkling hvor de to siste også er nevnt.
Magnar
skrev Susan Barr
Hei Magnar
Takk for svaret. Da bør nok redaksjonen slå sammen disse to artiklene slik at det blir lettere forståelig for alle.
Hilsen Susan
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.