VDR er et system som kontinuerlig og automatisk tar opp og lagrer reiserelatert informasjon på skip, ikke ulikt ferdskrivere på fly. Data som lagres er blant annet posisjon, fart, kurs og maskindata. Videre lagres skjermbilder fra radar og elektroniske kart jevnlig. I tillegg vil tale og radiokommunikasjon på broen bli tatt opp og lagret.
forkortelse for eng. Voyage Data Recorder (VDR)
Selve lagringsenheten er en robust kapsel som skal tåle høyt vanntrykk og høye temperaturer, som for eksempel kan forårsakes av forlis og brann. Kapselen er oftest montert på styrehustaket, men kan også være integrert i skipets nødpeilesender (fri-flyt). Data som lagres er i utgangspunktet skipets eiendom, men sjøfartsmyndigheter kan kreve data utlevert, for eksempel i forbindelse med gransking av ulykker.
I henhold til internasjonale bestemmelser i IMO’s sjøsikkerhetskonvensjon (SOLAS) er det krav om at alle passasjerskip og andre skip over 3000 bruttotonn skal ha VDR. I Norge forvaltes kravet i «Forskrift om navigasjonshjelpemidler for skip mv.». Spesifikasjon om hvilke data som skal lagres, og hvor lang tid data skal lagres er beskrevet i IMO sin resolusjon MSC.333(90). Da VDR krever ganske omfattende installasjon, er det på skip som er bygget før kravet om VDR i 2002, åpnet for en noe enklere variant, kalt S-VDR (Simplified VDR).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.