Britisk folkrockband dannet i London 1982 av den skotske vokalisten, gitaristen, keyboardisten og låtskriveren Mike Scott (f. 1958), saksofonisten og mandolinspilleren Anthony Thistlethwaite (f. 1955) og trommeslageren Kevin Wilkinson (1958–99). De laget storslagen, dramatisk, intens og pasjonert gitarrock i starten, men gikk så over til enklere, akustiske sanger som var inspirert av irsk folkemusikk. Scotts tekster gjenspeiler hans interesse for åndelighet, mystisisme og keltisk poesi.

Mens han studerte i hjembyen Edinburgh, dannet han bandet Another Pretty Face, som snart flyttet til London. Scott og Thistlethwaites duo The Red And The Black endret navn til The Waterboys, og de to spilte de fleste instrumentene på debutsinglen A Girl Called Johnny (1983). Med Wilkinson laget de The Waterboys (1983), og Karl Wallinger spilte keyboards på albumene A Pagan Place (1984) og This Is The Sea (1985). Bandet hadde engasjert iren Steve Wickham foran sistnevnte, og hans fele satte et stort preg på soundet. Wallinger sluttet i 1986 for å danne World Party.

The Waterboys fikk et britisk gjennombrudd med 1985-singlen The Whole Of The Moon, som ble en enda større hit i 1991. Så flyttet bandet til Irland, hvor de brukte to år på å lage Fisherman's Blues (1988), som ble en storselger i Norge og Storbritannia. Også oppfølgeren Room To Roam (1990) var preget av Irland. Deretter sluttet Wickham og Thistlethwaite, og The Waterboys var et enmannsband på Dream Harder (1993). Scott laget to lavmælte soloalbum i 1995 og 1997, før han, Wickham og Richard Naiff (keyboards) gjendannet The Waterboys i år 2000. De har turnert mye i Norge, hvor også de studioalbumene A Rock In The Weary Land (2003), Universal Hall (2005), Book Of Lightning (2007) og An Appointment With Mr. Yeats (2011) har solgt bra. I januar 2015 kom Modern Blues.

Mike Scotts tekster er ofte politiske, eller de handler om natur, kjærlighet og andre tradisjonelle rocketemaer. På An Apponintment with Mr. Yeats har han imidlertid satt musikk til dikt av William B. Yeats (1865-1939). Yeats var bl.a. opptatt av okkultisme (se Det gylne daggry), noe som også går igjen i deler av The Waterboys' tekstmateriale. Dette tas opp i sanger som den selvbiografiske Long Way to the Light (fra soloalbumet Bring 'em All In). En sang som Silent Fellowship (fra Universal Hall) handler om meditasjon i Findhorn, mens The Pan Within (fra This is the Sea) er en av flere sanger som kan karakteriseres som nypaganistiske (se wicca).

http://www.mikescottwaterboys.com/waterboys-news.php

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. mars 2013 skrev Geir Winje

Hei - har overtatt fagansvar for nyreligiøsitet, og tenker i den forbindelse å skrive noen artikler om band som Gong og Incredible String Band - har allerede nevnt Waterboys i forbindelse med Findhorn - regner i så fall med at du publiseres dem? Evt skriver om noe? Har for øvrig en gammel artikkel om rock og postmoderne religiøsitet liggende på visittkortsiden min på Høgskolen i Vestfold - hilsen Geir Winje

7. mars 2013 svarte Jon Vidar Bergan

Ja, du må gjerne komme med et ekstra avsnitt til artikkelen om Waterboys. Jeg er åpen for nye innspill slik at den kan bli enda bedre. Jeg holder meg stort sett til det jeg har peiling på: musikk

7. mars 2013 skrev Geir Winje

ok - takk for svar - da begynenr jeg så smått etter hvert å sende deg noen artikler + forslag til noen ekstra avsnitt i noen artikler om artister der religione etc bør nevnes litt ordentlig (det gjelder bl a van morrison, donovan, og noen flere)



geir w

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.