Teisen, gård i Oslo, bydel Alna. Våningshuset er en panelt tømmerbygning i én etasje. Det er karakterisert som en av de fineste empirebygningene i Aker og ble reist ca. 1828. Bygningen ble fredet 1967 og ble ominnredet til barnehage 1954.

Teisen var delt i flere gårder i middelalderen. I 1582 ble gården lagt ut til bymark for Oslo. Etter 1624 bortfalt bruken som bymark og gårdene kom på private hender. I 1690 fikk kommisarius Anders Boyessøn kjøpe den tidligere bymarkens engstykker på Bryn og Teisen av Oslo Ladegård.  Deretter var Teisenengen i perioden 1708-79 eid av en kjømann, Henrich Carlsen og hans etterkommere - av enken Maren Ancher fra 1713, deres sønn Lorentz fra 1745, en annen sønn Jess fra 1749 og av hans halvsøster Witte Sophie Sørensen fra 1769. Ti år senere solgte hun den til en kornmåler, Ole Riis, og året etter gikk den i arv til jomfru Annichen Fuglberg.

Senere kom eiendommen ved hennes ekteskap med trelasthandler Jørgen Pløen i hans svigersønns eie, stiftamtmann Nicolai Emanuel de Thygesson. Imidlertid solgte han Teisenengen allerede i 1828 til brigadeauditør og senere rådmann Geert N. Flock. Det var Flock som dette året fikk bygget det våningshuset vi idag kjenner som Teisen gård. 

Teisen lå, akkurat som de andre Akergårdene, midt i smørøyet for den teknologiske utviklingen, og nye landbruksmaskiner kom tidlig i bruk. Bygningsmassen på gården økte også betydelig i perioden 1835-55 fra to til tolv bygninger. Antallet beboere forteller at der var arbeid til mange mennesker.

Nils Young ble eier i 1857. Han fant gården urasjonell med så mange hus og fikk redusert antallet. Gården hadde også en husmannsplass kalt Pladsen Teisenstuen, hvor det bodde 2 personer. Den svært velstående Nils Young donerte én av kirkeklokkene til Østre Aker kirke, og hans navn var lenge knyttet til den noe amputerte parken som ligger mellom Teisenveien og Harald Halvorsens vei, Youngslunden. Idag kalles den oftest bare Lunden. Under den andre verdenskrigen hugget tyskerne ned en rekke trær her og satte opp brakker.

Fra 1898 overtok enkefru Karen Emilie Young gården. Etter hennes død valgte arvingene å selge eiendommen i 1918 til Kristiania kommune. Den nye tid krevde nye boliger og plass til industri, og i 1934 kom den første generalplanen for Stor-Oslo og ga signaler om hvordan fremtiden på Teisenjordene ville fortone seg.

Etter den kommunale overtagelsen forfalt gården en del, og arkitektene Frode Rinnan, Olav Tveten og Kjell og Ulf Colbiørnsen som tegnet blokkene i Teisen park borettslag, foreslo en bruksendring av den gamle bygningen. De mente at den kunne benyttes til barnehage, forsamlingslokale, velferdskontor eller klubblokale, og den 13. desember 1954 kunne så Husmødrenes Barnehager åpne en heldagsbarnehage for 32 barn der. Den er fremdeles i drift og har som lekeplass deler av den gamle hagen bak huset ned mot Store Ringvei. Trærne som dannet gårdens lysthus, står fortsatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.