Tarasco

Tarasco-riket blomstret på 1300–1500-tallet, og var den eneste staten aztekerne ikke klarte å legge under seg. Fremveksten av staten fant sted i toltek-perioden, da innvandrergruppen chichimeca-yanaceo slo seg sammen med bøndene og fiskerne ved Pátzcuaro-sjøen. Lederne for begge gruppene dannet et dynasti som hadde sete i Tzintzuntzan, og herfra erobret de omtrent hele det området som nå utgjør delstaten Michoacán. Dynastiet og presteskapet la vekt på sin chichimec-avstamning, for å skille seg ut fra allmuen, som ble kalt purépacha, navnet tarascoene senere har brukt om seg selv og sitt språk. Språket ble tidligere betraktet som helt isolert, men i 1950-årene ble det påvist en mulig tilknytning til noen av språkfamiliene i makro-penute phylum.

I handel og håndverk var tarascoene på høyde med de andre mesoamerikanske sivilisasjonene. Dette gjaldt for eksempel steinarbeider (de bygde blant annet T-formede pyramider), metallarbeid og smykkekunst, pottemakeri og kurvmakeri.

Håndverkstradisjonene holdes ved like av dagens befolkning, som i 1998 talte i underkant av 100 000. Deres bosetningsområde er blitt betraktelig innskrenket. De holder nå til i høylandet omkring Pátzcuarosjøen, der de alltid har drevet fiske med rikt utbytte. Maisjordbruk og fedrift er hovednæringsvei for de fleste, men det finnes mange håndverksspesialister. Handelen mellom landsbyene er livlig, slik den også må ha vært i før-spansk tid. Deres opprinnelige fellesskap var nettopp basert på produksjonsspesialisering og samarbeid mellom landsbyene. Også administrasjon og lederskap utgjorde en spesialitet innenfor visse landsbyer. Bestemte embeter og verv ble overført gjennom kvinneledd i utvalgte slekter. Kvinnene selv hadde også tradisjonelt adgang til embeter, og fremdeles har de en relativt sterk sosial og politisk stilling.

Purépacha har delvis klart å bevare en politisk enhet inn i 1990-årene, og de seremonielle og kommersielle sammenslutningene består fortsatt. De har også utviklet et eget topartisystem uten forbindelse med Mexicos øvrige partidannelser. De to partiene har først og fremst betydning for lokalpolitikken.

• Mexicos befolkning
• Mexicos historie
• Mexico
• amerikanske urfolk