Ståle Wikshåland var en norsk musikkforsker og kritiker.
Wikshåland var professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1988 til sin død i 2017. Hans fagområder var blant annet musikkhistorie, musikkanalyse, estetisk teori og kunstfilosofi. Han var instituttleder, ledet i mange år forskningutdannelsen ved instituttet og var i flere år medlem i instituttstyret.
Wikshåland tok magistergraden med en oppgave om Theodor W. Adorno og doktorerte i 1995 ved Universitetet i Oslo på avhandlingen «...en melodi som unnslipper, en innskrift som består». Studier i Claudio Monteverdi og musikalsk barokk.
Han var på 1970– og 1980-tallet produksjonssekretær i Ny Musikk og med-redaktør i musikktidsskriftet Ballade. Fra 1981 til 1984 var han musikkoordinator ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden.
Wikshåland var både aktet og omstridt som musikkanmelder. I over 30 år kunne man i Dagbladet lese hans engasjerte musikkanmeldelser og grundige analyser og omtaler av nye CD-utgivelser om både gammel og ny musikk. Han bidro også med synspunkter i debatten om musikkens og kunstens plass i samfunnet. Han engasjerte seg sterkt i de siste årenes debatt om ansettelser og oppsigelser i norske musikkinstitusjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.