Strathclyde, et keltisk kongerike i den sørvestlige delen av det nåværende Skottland. Det oppstod trolig på 500-tallet og var fra 900-tallet knyttet til Skottland. Hovedstad var festningen Alcluith, nå Dumbarton. Stratchclyde er også blitt kalt Cumbria. Fra 756 ble Alcluith erobret av Eadberth, konge av Northumbria. I 870 ble Dumbarton angrepet og ødelagt av en skandinavisk konge, Ivar, og senere ble Strathclyde ofte herjet av vikingene. De nordlige briter i Stratchclyde, skoter og nordmenn slo seg sammen i en reisning mot den engelske kong Athelstan, som da rådde over Strathclyde, men de ble slått i slaget ved Brunanborg 937. 945–946 ble Strathclyde herjet av kong Edmund og gitt over til den skotske kong Malcolm 1. Først på 1000-tallet synes Strathclyde endelig å være blitt innlemmet i det skotske kongedømmet, og siste gang vi hører om en av dets konger er i slaget ved Carham 1018, da den britiske kong Owen kjempet sammen med Malcolm 2.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.