Strathclyde

Strathclyde var et keltisk kongerike i den sørvestlige delen av det nåværende Skottland. Det oppstod trolig på 500-tallet og var fra 900-tallet knyttet til Skottland. Strathclyde ble innlemmet i Skottland på 1000-tallet. Hovedstaden var festningen Alcluith, nå Dumbarton. Stratchclyde er også blitt kalt Cumbria.

Faktaboks

uttale:
stræþklˈaid
etymologi:

sammensatt av strath, «dal», og Clyde

også kjent som:

Cumbria

Fra 756 ble festningen Alcluith erobret av Eadberth, konge av Northumbria. I 870 ble Dumbarton angrepet og ødelagt av en skandinavisk konge, Ivar, og senere ble Strathclyde ofte herjet av vikingene. De nordlige britene i Stratchclyde, skoter og nordmenn slo seg sammen i en reisning mot den engelske kong Athelstan, som da rådde over Strathclyde, men de ble slått i slaget ved Brunanborg i 937. I 945–946 ble Strathclyde herjet av kong Edmund 1 og gitt over til den skotske kong Malcolm 1. Først på 1000-tallet synes Strathclyde endelig å være blitt innlemmet i det skotske kongedømmet, og siste gang vi hører om en av Strathclydes konger er i slaget ved Carham i 1018, da den britiske kong Owen kjempet sammen med Malcolm 2.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg