Strathclyde, et keltisk kongerike i den sørvestlige delen av det nåværende Skottland. Det oppstod trolig på 500-tallet og var fra 900-tallet knyttet til Skottland. Hovedstad var festningen Alcluith, nå Dumbarton. Stratchclyde er også blitt kalt Cumbria. Fra 756 ble Alcluith erobret av Eadberth, konge av Northumbria. I 870 ble Dumbarton angrepet og ødelagt av en skandinavisk konge, Ivar, og senere ble Strathclyde ofte herjet av vikingene. De nordlige briter i Stratchclyde, skoter og nordmenn slo seg sammen i en reisning mot den engelske kong Athelstan, som da rådde over Strathclyde, men de ble slått i slaget ved Brunanborg 937. 945–946 ble Strathclyde herjet av kong Edmund og gitt over til den skotske kong Malcolm 1. Først på 1000-tallet synes Strathclyde endelig å være blitt innlemmet i det skotske kongedømmet, og siste gang vi hører om en av dets konger er i slaget ved Carham 1018, da den britiske kong Owen kjempet sammen med Malcolm 2.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.