Stoltenberg-rapporten

Rapport med anbefalinger om «Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk» overlevert de nordiske utenriksministre på ekstraordinært utenriksministermøte i Oslo, 9. februar 2009.

Norges tidligere forsvarsminister Thorvald Stoltenberg ble av de fem nordiske utenriksministre i juni 2008 bedt om å utarbeide en rapport med konkrete forslag til et utvidet samfunnssikkerhets- og forsvarssamarbeid i Norden. Han var da avtroppende president i Norges Røde Kors. Dette var en oppfølging av forutgående arbeide for å styrke nordisk forsvarssamarbeid, blant annet en felles rapport fra forsvarssjefene i Finland, Norge og Sverige.

En gjennomgang utført i 2019 konkluderte med at forslagene bare i begrenset grad var fulgt opp. Høsten 2019 besluttet Nordisk råd å utarbeide en oppfølgende rapport, med vekt på samfunnssikkerhet.

Forslagene

Thorvald Stoltenberg ble bedt om å levere personlige forslag. Han ble utfordret til å gå lenger enn hva som kunne anses som realistisk at regjeringene i de nordiske land ville gå. Stoltenberg presenterte 13 forslag til potensielt tettere samarbeidstiltak de følgende 10–20 år. Disse var vesentlig prosessorienterte, mer enn avgrensede tiltak.

1. Innsatsenhet for militær og sivil stabilisering

Det etableres en nordisk innsatsenhet for militær og sivil stabilisering som kan settes inn i stater preget av stor indre uro eller andre kritiske situasjoner som gjør internasjonal innsats ønskelig. Enheten får i oppgave å stabilisere situasjonen og deretter legge forholdene til rette for at de politiske prosessene og staten kan fungere. Enheten skal omfatte både sivilt og militært personell. Enheten vil bestå av fire komponenter: en militær komponent, en humanitær komponent, en statsbyggende komponent (politi, dommere, fengselsbetjenter, valgobservatører m.m.) og en bistandskomponent.

2. Nordisk samarbeid om luftovervåking over Island

De nordiske landene bør ta et ansvar for luftovervåkingen og luftpatruljeringen over Island. I første omgang kan nordiske land sende personell til basen på Keflavik og delta i de faste «Northern Viking»-øvelsene, som organiseres av islandske myndigheter. I neste omgang kan de ta ansvar for deler av luftpatruljeringen som organiseres av NATO. Et nordisk samarbeid om luftpatruljering vil dermed kunne bli et eksempel på samarbeid mellom NATOs medlemsland og partnerland innenfor Partnerskap for fred-avtalen (PfP).

3. Et nordisk havovervåkingssystem

Det etableres et nordisk system for overvåking og varsling i de nordiske havområdene. Systemet skal som utgangspunkt være sivilt og rettet mot overvåking av havmiljø, forurensning og sivil trafikk. Dette er oppgaver som kun i mindre grad dekkes av eksisterende militære havovervåkingssystemer. Et nordisk system for havovervåking kan bygges på to pilarer, én for overvåking av Østersjøen («BalticWatch») og én for overvåking av det nordlige Atlanterhavet, deler av Polhavet og Barentshavet («BarentsWatch»), med et felles overordnet system.

4. En maritim innsatsenhet

Når et nordisk system for havovervåking er på plass bør det etableres en nordisk maritim innsatsenhet bestående av elementer fra de nordiske landenes kystvakter og redningstjenester. Enheten bør patruljere jevnlig i de nordiske havområdene og ha søk og redning som et viktig ansvarsområde.

5. Et satellittsystem for overvåking og kommunikasjon

Som et ledd i utviklingen av det nordiske havovervåkingssystemet etableres det et nordisk satellittsystem i polar bane innen år 2020. Et slikt satellittsystem vil kunne gi et hyppig oppdatert sanntidsbilde av situasjonen i havområdene, noe som er en forutsetning for en effektiv havovervåking og håndtering av kriser.

6. Nordisk samarbeid om arktiske spørsmål

De nordiske landene, som alle er med i Arktisk råd, bør utvikle et mer praktisk rettet samarbeid om arktiske spørsmål. Naturlige samarbeidsområder her vil være miljø, klima, sikkerhet og redning.

7. Et kompetansenettverk mot digitale angrep

Det etableres et nordisk kompetansenettverk til forsvar mot digitale angrep mot det nordiske området. Hovedoppgaven blir å utveksle erfaringer og samkjøre de nasjonale innsatsene samt å gi råd til nordiske land som er i ferd med å bygge opp kapasitet på feltet. På lengre sikt kan dette kompetansenettverket videreutvikle og samordne varslingen av digitale trusler mot det nordiske området.

8. En katastrofeenhet

Det etableres en nordisk katastrofeenhet med tanke på større katastrofer og ulykker i Norden og andre land. Enhetens hovedoppgave vil være å legge til rette for en samordnet nordisk innsats ved behov. Enheten vil holde oversikt over tilgjengelig materiell og personell og etablere nettverk mellom de mange offentlige og private organisasjonene som er aktive på dette feltet. Enheten vil utvikle nordiske grupper/lag for å dekke spesielle behov, blant annet innenfor avansert søk og redning.

9. En etterforskningsenhet for krigsforbrytelser

Det etableres en etterforskningsenhet som kan samordne nordisk etterforskning av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått av personer som oppholder seg i de nordiske landene.

10. Samarbeid om utenrikstjenesten

I land og områder der de nordiske landene ikke har ambassader eller generalkonsulater, kan landene drive felles stasjoner.

11. Militært samarbeid om transport, sanitet, utdanning, materiell og øvingsfelt

De nordiske landene bør styrke det militære samarbeidet om transport, sanitet, utdanning, materiell og øvingsfelt. Flere av disse områdene er også omtalt i rapporten til de finske, norske og svenske forsvarssjefene.

12. En amfibisk enhet

Det etableres en nordisk amfibisk enhet med utgangspunkt i eksisterende enheter og dagens svensk-finske samarbeid. Enheten vil kunne settes inn i internasjonale operasjoner. På lengre sikt bør den utvikle en egen arktisk kompetanse.

13. En nordisk solidaritetserklæring

Nordiske regjeringer bør utstede en gjensidig sikkerhetspolitisk solidaritetserklæring der de på en forpliktende måte klargjør hvordan de vil reagere dersom et nordisk land blir utsatt for et ytre angrep eller for utilbørlig press.

Oppfølging og gjennomgang

Forslagene ble deretter behandlet i ulike nordiske fora, inklusive Nordisk Råd, og ble fordelt for utredning mellom landene. De forsvarsrelaterte forslagene ble fulgt opp innenfor rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).

Akademiske miljøer i de nordiske land presenterte i 2019 en gjennomgang av i hvilken grad Stoltenberg-rapporten var blitt fulgt opp: «10 years on. Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation». Arbeidet ble koordinert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Gjennomgangen konkluderte med at det var gjort betydelige framskritt på tre at de tretten områdene (forslag nummer 2, 7 og 10); liten eller ingen framgang på tre (1, 5 og 9); og i liten eller noen grad på de øvrige.

I forbindelse med framlegging av denne gjennomgangen høsten 2019, besluttet Nordisk råd å igangasette arbeidet med en oppfølging av Stoltenberg-rapport, med vekt på samarbeid innen samfunssikkerhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg